AGDER: — Vi vil være helt avhengige av arbeidsinnvandring for å løse oppgavene i helsevesenet i forbindelse med eldrebølgen, sier Lars Dahlen.

Han er tidligere helse- og sosialdirektør i Kristiansand kommune, og arbeider nå som rådgiver for Kommunenes Sentralforbund (KS).

76.200 i underskudd

Fædrelandsvennen har tidligere skrevet at Kristiansand kommune vil mangle 500-600 årsverk i helse- og sosialsektoren når den såkalte eldrebølgen for alvor er et faktum fra år 2020 og i årene fremover.

Etter 2020 vil antall eldre ekspandere ytterliggere. Det vil også underskuddet på helsepersonell.

Nils Martin Stølen, forsker ved SSB. Foto: Studio Vest/SSB

I 2012 estimerte Statistisk sentralbyrå (SSB) at det vil være et underskudd på totalt 76.200 ansatte i et spekter av helserelaterte yrker i Norge i 2035. — Denne fremskrivingen viser hva som vil skje hvis alt fortsetter som det gjorde i 2012. Det ser ikke ut som om at det utdannes et større antall helsepersonell nå enn det gjorde i 2012, og derfor er prognosen fortsatt gyldig, sier Nils Martin Stølen, forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB), som poengterer at hovedhensikten med rapporten disse tallene er hentet fra, er at myndighetene skal sette inn tiltak for å unngå at prognosen går i oppfyllelse.

Helsefag og sykepleie

Det vil være størst underskudd på vanlige helsefagarbeidere, der tallet er 56.800. På andreplass kommer antall sykepleiere, der det vil mangle 28.200 sykepleiere.

Lars Dahlen tror flyktninger kan bidra til å løse arbeidskraftbehovet knyttet til blant annet eldreomsorg.

— Vi kan snu flyktningproblematikken til en mulighet, hvis vi ser på det faktum at det på sikt blir manko på arbeidskraft i landsdelen, sier han.

- Målrettet utdanning

Dahlen mener det bør legges til rette for at flyktninger kan få en karriere blant annet innenfor privat og offentlig helse- og omsorgsvirksomhet.

— Målrettet utdanning kunne vært en løsning for å dekke kommunenes behov for helsepersonell. En ting er å beskrive en utfordring. Det er noe annet faktisk å gjøre noe med det. Vi må legge til rette for dette, forsetter han.

4600 mennesker

Rådgiveren forteller at prognosene sier at det nå skal bosettes 4600 flyktninger under 18 år i kommunene i Norge.

— Kanskje man kan sette sammen et opplegg for disse, slik at de som både har interesser og kanskje tidligere relevant utdanning, kan få utdannelse og praksisplasser i kommunene, både i helsesektoren og i andre sektorer. Vi må bygge kompetanse hos dem som kommer til Norge, både opp mot offentlig og privat sektor sitt arbeidskraftbehov både på kort og lang sikt. Det er adskillig bedre enn at denne gruppen blir passive mottakere av offentlige ytelser, understreker Dahlen.

- Interessant

SSB-forsker Nils Martin Stølen synes Dahlens tanker om å benytte seg av innvandring for å løse behovet for arbeidskraft i blant annet helsesektoren virker interessante.

— Dette kan være særlig aktuelt når det gjelder å dekke inn behovet for helsefagarbeidere. Der trengs det jo kun utdanning innen videregående skole, poengterer Stølen.

Helsefag-utdanner innvandrere

Kristiansand kommune utdanner helsefagarbeidere med innvandrerbakgrunn.

— Kristiansand kommune har fokus på utdanning av innvandrere, sier Elisabeth Engemyr, leder for flyktning- og integreringsarbeidet i Kristiansand kommune.

Elisabeth Engemyr, leder for flyktning- og integreringsarbeidet i Kristiansand kommune. Foto: Tormod Flem Vegge

Hvert andre år utdannes det 20 helsefagarbeidere med innvandrerbakgrunn i regi av Kristiansand kommune, Nav og Vest-Agder fylkeskommune. Dette er en fireårig utdannelse.

— Vi har drevet med dette i en årrekke. I tillegg arrangerer Nav også andre kurs og annen utdanning der innvandrere deltar, påpeker Engemyr.

— Det er stort behov for arbeidskraft i kommunen. Vi får snart en eldrebølge, og vi har behov for faglært arbeidskraft mot år 2030, som snekkere, rørleggere og elektrikere, sier Engemyr.

- Er det aktuelt å intensivere utdanningen rettet mot innvandrere?

— Det må vi fortløpende vurdere, etter hvordan innvandringen utvikler seg.