Når palmesus-gjesten har lastet ned appen og godkjent vilkårene, kommuniserer den med beacons, nettvarder, som er merket grønne på illustrasjonen. Så får sponsoren, i dette tilfellet L'Oreal oversikt over hvor mange som har besøkt standen på stranda, hvor lenge de var der, om de var der flere ganger, i hvilken aldersgruppe de er og hvilket kjønn de tilhører. Dermed kan sponsoren justere vareutvalg, markedsføring og tilbud ut fra hva slags kunder som er interessert.
Palmesus har under etablering selskapet Identio, der blant andre Plamesus-sjef Leif Fosselie, salgssjef Andreas Iglebekk og produktutvikler Rune Solberg. Foto: Steinar Vindsland
Dette er nettvardene Palmesus- sjefen Leif Fosselie skal plassere ut 60 stykker av på strandfesten i år. Foto: Steinar Vindsland
Dette er nettvardene Palmesus skal plassere ut 60 stykker av på strandfesten i år. Foto: Steinar Vindsland
Palmesus-sjef Leif Fosselie med en beacon, en nettvarde, som følger alle dine bevegelser under strandfesten. Foto: Steinar Vindsland
Den vanligste Palmesusdeltakeren er 30 år gammel, kommer fra Oslo eller Stavanger, har universitetsutdannelse eller høyskole, jobber i privat næringsliv, bor i nyere enebolig som er mellom 150 og 200 kvm, tjener over 500.000 kroner i året og bruker mye penger på bil, fritid reise, interiør, hus og hage og PC/ikt. Foto: Jon Anders Skau
Den vanligste Palmesusdeltakeren er 30 år gammel, kommer fra Oslo eller Stavanger, har universitetsutdannelse eller høyskole, jobber i privat næringsliv, bor i nyere enebolig som er mellom 150 og 200 kvm, tjener over 500.000 kroner i året og bruker mye penger på bil, fritid reise, interiør, hus og hage og PC/ikt. Foto: Sondre Steen Holvik

— Vi vet alt om deg, sier Palmesussjefen Leif Fosselie med glimt i øyet. For han vet ikke alt. Men det er ikke langt i fra.

Palmesus-sjef Leif Fosselie med en beacon, en nettvarde, som følger alle dine bevegelser under strandfesten. Foto: Steinar Vindsland

På Bystranda i Kristiansand plasseres det i år ut 60 beacons, eller nettvarder som de blir kalt på norsk. En dings som via bluetooth kan kommunisere med mobiltelefonen til alle som har lastet ned Palmesus-appen og godkjent vilkårene.— I fjor hadde vi rundt 30 nettvarder i et forsøksprosjekt. I år dobler vi for å øke presisjonen, sier produktutvikler Rune Solberg i Palmesus og strandfestselskapets siste tilvekst: Identio. Det er et selskap under registrering i Brønnøysund, som skal gi suksessfesten Palmesus et ekstra forretningsmessig bein å stå på. Det begynte med fire ansatte som i praksis allerede har jobbet i et år med å utvikle konseptet.

Når palmesus-gjesten har lastet ned appen og godkjent vilkårene, kommuniserer den med beacons, nettvarder, som er merket grønne på illustrasjonen. Så får sponsoren, i dette tilfellet L'Oreal oversikt over hvor mange som har besøkt standen på stranda, hvor lenge de var der, om de var der flere ganger, i hvilken aldersgruppe de er og hvilket kjønn de tilhører. Dermed kan sponsoren justere vareutvalg, markedsføring og tilbud ut fra hva slags kunder som er interessert.

Sendes videre— Vi samler inn og analyserer mest mulig informasjon om gjestene våre,og bruker den til å skape en best mulig publikumsopplevelse. Enkelte av funnene i analysene sendes også videre til samarbeidspartnere i tilfeller hvor dette er avtalt, sier Fosselie.

Over 30.000 mennesker kommer til Palmesus 1. og 2. juli. Alle får tilbud om å laste ned appen, og svært mange bruker den.

Palmesus har nøyaktig oversikt i sanntid over alle bevegelser i publikum. Forsøksprosjektet i fjor viste at det oppsto store køer i innslippet på spesielle tidspunkt.

— Derfor endrer vi i år på innslippet for å unngå slike køproblemer, sier Fosselie.

Økte salget

Det samme prinsippet kan de bruke på køer ved mat- og drikkeserveringene. De kan sende melding til dem som står i køen om at det er bedre plass andre steder.

— Vi økte salget med millioner av kroner i fjor fordi vi fikk effektivisert og utnyttet kapasiteten maksimalt, sier Fosselie.

Dette er nettvardene Palmesus skal plassere ut 60 stykker av på strandfesten i år. Foto: Steinar Vindsland

Fra Facebook vurderer Palmesus å bestille informasjon om publikums private interesser. Det vil være en måling av hvilke sider Facebook-brukeren, som også bruker Palmesus-appen, har likt. På bakgrunn av sidene som er likt, kan det lages en personlighetsprofil. Da kan også den enkeltes profilbilde fra Facebook hentes opp og legges inn i appen.Profilen kobles med informasjon fra billettfirmaet Ticketmaster, som vet navn, kjønn, alder og hvor du bor. Sammen med bevegelsesmønsteret dannes det et ganske presist bilde av festdeltakerne.

Nettvarden kan se om du har besøkt en av standene til sponsorene, når du var der, hvor lenge og om du var der flere ganger.

LES OGSÅ:

Aldersgrupper

— Dette er ikke brutt ned på den enkelte festivaldeltaker, men grupperes i aldersgrupper, sier Fosselie.

Men han vet at den vanligste Palmesusdeltakeren er 30 år gammel, kommer fra Oslo eller Stavanger, har universitetsutdannelse eller høyskole, jobber i privat næringsliv, bor i nyere enebolig som er mellom 150 og 200 kvm, tjener over 500.000 kroner i året og bruker mye penger på bil, fritid reise, interiør, hus og hage og PC/ikt.

Beacons kan registrere hvor du går, hvilke butikker du går inn i, hvor du går i butikken og til og med hvilke varer du stopper og ser på og holder i.

Atle Årnes, fagdirektør i teknologi i Datatilsynet

— Gjennomsnittalderen på de som er på stranda er 25 år, mens på VIP-området er de i snitt tre år eldre. Vi vet også at Palmesus-deltakerne lyver med i gjennomsnitt 1,8 år på alderen. Når de oppgir hvor gamle de er, oppgir de at de er yngre enn de faktisk er, sier Fosselie.

I år innføres mobilbetaling. Det betyr at Palmesus vil kunne få nøyaktig oversikt over hva hvert enkelt menneske har brukt penger til på VIP-området. Har du kjøpt fem magnum sjampanje, så vet Palmesus det.

— Vi er best på å behandle informasjonen, og sette sammen informasjon fra flere kilder og formidle den videre, sier Solberg.

Palmesus har under etablering selskapet Identio, der blant andre Plamesus-sjef Leif Fosselie, salgssjef Andreas Iglebekk og produktutvikler Rune Solberg. Foto: Steinar Vindsland

Sørlandet leder an med nettvarderMen det er ikke bare Palmesus som benytter seg av denne teknologien. I Kristiansand dyrepark bruker de stor beløp på å forske på overvåking av bevegelse

— Vi har iverksatt forskning for 30 millioner kroner på bruk av beacons i opplevelsesnæringen, sier utviklingsdirektør Reidar Fuglestad i Dyreparken utvikling

I fjor plasserte Dyreparken ut 80 beacons, nettvarder. I år dobles antallet og et omfattende forskningsprosjekt, inSite, er nettopp satt i gang.

Utviklingsdirektør Reidar Fuglestad i Dyreparken utvikling har tatt initiativ til et forskningsprosjekt over tre år til 30 millioner kroner. Foto: Jørgen Steffensen

— Sørlandet er ledende i landet på å utforske bruk av beacons for å skaffe pålitelige data som kan forbedre opplevelsesproduktene våre, sier Fuglestad.

Prisvinner

Gjester som laster ned appen til Dyreparken blir fulgt gjennom hele parken. I fjor var pilotprosjektet bare for å se om dette fungerte. Det gjorde det, det innbrakte til og med prisen Gulltaggen innen digital markedsføring. Dermed rulles det nå ut i sin fulle bredde.

— Vi håper vi med dette kan få faktiske data om publikums bevegelser i parken, og med det utgangspunktet legge bedre til rette for en god opplevelse, sier Fuglestad.

I løpet av 2016 vil en rekke varehandelleverandører i hele Norge plassere ut beacons.

Øystein T. Berg i Infuture

Forskning

Med støtte fra Norges forskningsråd deltar en rekke bedrifter på Sørlandet i forskningsprosjektet som skal vare i tre år. Usus-klyngen med 125 bedrifter, blant annet Svai-gruppen, Color line, Hovden alpinsenter og Lindesnes fyr, Agder Taxi, Sørlandsbadet, og Lindesnes havhotell er med.

— Noen av bedriftene kommer til å sette ut beacons, det holder vi på å avklare hvordan vi skal gjøre det i sommer, sier USUS as leder Heidi Sørvig.

Seniorforsker Kirsti M. Hjemdahl ved Agderforskning er forskningsleder:

— Vi har samlet personer med bred kompetanse for å se på hvordan dette kan utvikles og brukes, sier Hjemdahl.

Det er firmaet Infuture som leder hele prosjektet, og partner Øystein T. Berg er prosjektleder:

Tillit

— I løpet av 2016 vil en rekke varehandelleverandører i hele Norge plassere ut beacons, sier Berg. Han mener det er avgjørende for troverdigheten til bruken av beacons at bedriftene ikke misbruker dataene.

— Dette handler om tillit, og at ikke den strenge norske lovgivningen på personvernfeltet blir brutt, sier Berg.

Den vanligste Palmesusdeltakeren er 30 år gammel, kommer fra Oslo eller Stavanger, har universitetsutdannelse eller høyskole, jobber i privat næringsliv, bor i nyere enebolig som er mellom 150 og 200 kvm, tjener over 500.000 kroner i året og bruker mye penger på bil, fritid reise, interiør, hus og hage og PC/ikt. Foto: Sondre Steen Holvik

Skepsis hos DatatilsynetInformasjon fra beacons kan misbrukes, mener Atle Årnes, fagdirektør i teknologi i Datatilsynet.

— Dette er vi veldig opptatt av. Datatilsynet samarbeider på Europeisk nivå for å sikre personvernet, sier Årnes.

Han sammenligner bruk av beacons med cookies på nett. Cookies sporer hvilke bevegelser du har gjort, hvilke sider du har besøkt på nett, og det forteller mye om hva du er interessert i. Dette er verdifull kunnskap for de som ønsker å selge noe.

— Beacons kan registrere hvor du går, hvilke butikker du går inn i, hvor du går i butikken og til og med hvilke varer du stopper og ser på og holder i, forklarer Årnes.

Frykter misbruk av informasjon

For Datatilsynet er det viktigste å sikre at vi som forbrukere får anledning til å velge om vi ønsker å bli overvåket på den måten. Noen velger å legge ut masse informasjon om seg selv på Facebook, som registrerer alt.

- Det er en frivillig sak, og vi blander oss ikke opp i det. Faren ligger i hvordan informasjonen om den enkelte blir lagret, analysert og eventuelt misbrukt. Dette er informasjon om hvor du har vært og andre typer data som kan kobles til deg, sier Årnes.

Han har lest personvernpolicyen til Palmesus, og fremhever at det er positivt at det i det hele tatt fins. Men han synes den var vanskelig å finne på appen, og samtidig såpass ullent formulert at det er vanskelig å forstå hva opplysningene faktisk kan bli brukt til.

— Da jeg lastet ned appen ble jeg spurt om jeg ville identifisere meg både overfor Facebook og Norsk Tipping. Det kunne jeg hoppe over, og så kom jeg til personvernpolicyen, sier Årnes.

- Selgere kan bli fristet til dyrere tilbud

Misbruk kan for eksempel være at dataene om enkeltpersoner kan vise at du er en betalingsvillig person, og da kan selgere fristes til å gi deg tilbud som er dyrere enn nødvendig.

— Det fins også eksempler på at man har lastet ned en app uten at den spør om du vil dele slik informasjon om deg selv, og så får du senere bare spørsmål om du vil åpne for bluetooth, og det kan være for å åpne for sporing via beacons, sier Årnes.