«Hører rykter om at du skal brette ut formen i avisen. Utrolig bra. — to tomler opp tegn. Denne kjærlige og morsomme hilsenen kom fra min søster i Bergen. Jeg som ikke har smugløpt èn kilometer en gang de siste to årene, skal løpe halvmaraton i full offentlighet - om 6 uker. Jeg skal bli en offentlig person, og det i kraft av å være i særskilt dårlig fysisk form.

Da tilbudet kom ble jeg bokstavelig talt hoppende glad. For en sjanse! Jeg og min mann brukte noen minutter i telefonen for sammen å bestemme om jeg burde gjøre dette. Vi kom fram til at ja, denne sjansen kan ikke mistes.Jeg er til vanlig en ganske privat person i den forstand at jeg ikke opptrer i noen former for sosiale medier. En god venn av meg sier at jeg har gjort en såkalt «global beslutning». Det betyr noe sånt som at jeg har bestemt meg en gang for alle at uansett hva som kommer av plattformer for sosiale medier, så trenger jeg ikke ta stilling til om jeg skal kaste meg på, jeg har allerede bestemt meg. Det tror jeg han har rett i. På den andre siden skal jeg innrømme at jeg har lånt min manns facebookprofil noen ganger under påskudd av å følge med på hva vår datter som studerer i USA, legger ut. Da han en morgen fikk beskjed fra en flott, kjent skuespillerinne fra Kristiansand om at hun aksepterte hans venneforespørsel, fant han ut at det var meg som hadde vært litt uheldig med tastingen. Da ble det satt en stopper for min bruk av hans facebookprofil, for å si det sånn!

Hvorfor dette «privateriet». Vil det ikke være fint å legge ut et bilde av en vellykket feriemiddag av og til, for å vise venner og familie at vi lever og har det (tilsynelatende) bra. Jeg tror det er den «tilsynelatende» tilstanden jeg sliter med. Min dårlige fysiske form er imidlertid en ærlig sak. Mye sofa og lite trening får sånne konsekvenser. Formen min kan sees fra månen, enhver som måtte være interessert kan observere den.I dag har jeg hatt min første egentrening. I følge løpetrener Finn handler det for oss utrente om å holde igjen de første tre ukene. Ikke bli for ivrig i starten. Ta det rolig for å finne overskuddet og unngå skader. Vi sprekdeltakere har fått et helt personlig program. I dag var det 40 minutter lett intervall med 1 minutts gange og 1 minutts lett jogg. På femte og sjette intervalldrag kjente jeg lysten til å løpe på, men tro mot programmet holdt jeg igjen. Kom derfor aldri i nærheten av å kjenne på melkesyre eller vonde bein. For dere utrente, hør på Finn, det virker!

Det som er mer vanskelig er å brette ut min manns alvorlige og krevende nyresykdom i avisen. Det kjentes litt i magen da jeg så stort bilde av oss på avisforsiden. Jeg har imidlertid bestemt at jeg er et sted i livet hvor min historie kanskje kan være noe for andre. Etter å ha fått mange hilsner fra venner og kjente som sier de skal heie på meg, vil jeg benytte akkurat denne ukens blogg til å til å anerkjenne alle dere pårørende og omsorgspersoner som tar ansvar. Som ligger våken om natten av bekymring for noen dere er glad i, og som kanskje atpåtil kan føle skyld og skam for å være den friske. Jeg skal heie på deg som nå løper livets helmaraton, uten støtte av personlig trener, ernæringsekspert og fysioterapeut. Jeg skal heie på deg som må leve med spenning og maktesløshet som ikke heies i mål og som aldri vet når du må ut på en ny maraton (kanskje uten å ha avsluttet den forrige). Så ja, nå har jeg gjort en global beslutning om å brette ut formen i avisen og håper at det kan bety en liten forskjell for deg også!