— Men jeg får kols bare av å se dere.

Eva Kvelland tar imot oss hjemme i Vardåsveien på Søm vel vitende om at hun i ukene fremover skal blottstille egenskaper hun ikke lenger har. Som politiker er hun stadig i vinden, og benytter enhver anledning til å uttale seg om saker som kan vippe stemmer og avgjørelser i Venstres favør. Men som en av tre kandidater i Fædrelandsvennens Sprek-prosjekt, er hun slett ikke på hjemmebane.

I de neste seks ukene er det beina, og ikke munnen, som skal snakke.

— I motsetning til å være i politikken er dette som å bli skutt ut i verdensrommet uten fallskjerm, illustrerer Kvelland.

- Jeg trenger hjelp!

34-åringen var i ungdommen en atlet som både turnet, drev med friidrett, svømte og spilte håndball - eller som hun selv beskrev det i søknaden:

«I mine glansdager var jeg ei gaselle på bommen, en djevel i spagaten, medaljevinner på 60-meteren og lynrask venstreving på parketten. Det var den gang. I dag er jeg 34 år, småfeit, tungpusta — og forrige gang jeg runda 3 km uten varige mén, var da jeg måtte løpe Hareheia rundt på ungdomsskolen. Jeg trenger hjelp!«- Hva har gått galt?

— Jeg tror det startet da jeg begynte å løpe mellom møter i stedet for mellom treningshaller. Jeg har brukt de siste ti årene til enten å jobbe eller å gå på møter. Jeg tror alltid at jeg trener mer enn jeg gjør. Jeg har alltid et treningskort, men jeg må innse at jeg sponsor det private næringsliv. Akkurat nå er jeg medlem på Aquarama, og de har en veldig bra spa-avdeling, gliser 34-åringen.

Racer på treningsapper

Det står altså egentlig ikke på viljen til å trene, men det skorter på evnen til å gjennomføre den.

— Etter at jeg sluttet med organisert idrett som 20-åring, har jeg tatt grønt kort i golf, jeg har tatt grunnkurs i kajakkpadling og et ti-ukers kurs i crawl. Men alt dette praktiserer jeg nå bare fra sofaen, det vil si at jeg laster ned treningsapper på mobilen. Sjekk her, nå har jeg ni stykker, sier Kvelland - og viser oss mobilen.

Nå setter hun sin lit til at presset det medfører å trene seg opp offentlig, og ydmykelsen det ville være ikke å stille på startstreken, er det som endelig skal til for å snu helsa på hodet.Slik beskrev hun det selv i søknaden:

«Jeg har en tendens til å tro at jeg alltid skal komme raskt i form — og selvsagt like fort inn i de gamle dongeribuksene. Jeg går hardt ut, starter med melkesyre og kapitulerer nærmest uten å merke det. Jeg melder meg på Sommerløpet (og har også gjort det i år), men stiller ikke på startstreken, og jeg lærer nok aldri før jeg innser at jeg trenger litt mild tvang, en dytt i konkurranseinstinktet og trusler om offentlig ydmykelse. Det er motivasjonen min, det! Det og troen på at livet vil bli bedre om kroppen blir lettere og pusten friskere. Det kortsiktige målet er kanskje å fullføre Sommerløpet for egen maskin, men i lengden er det min personlige folkehelse som får pokalen. Jeg har vært i form (selv om det er lenge siden), vet hvor deilig det er å bo i en sterk kropp og flytter gjerne inn dit igjen.«

- Jeg er livredd

— Det er den overhengende trusselen om offentlig uthenging som trigger meg. Det er en sykdom jeg har fra politikken, forklarer Mandals-jenta.

Hun har kondisjon så det holder — i å gå på møter, men innser at det verken bedrer pusten eller kostholdet å være en profilert politiker i Kristiansand.- Etter lange møter er jeg sliten i hodet - dårlig form og et slitent hode henger sammen. Målet er å komme der jeg i mine beste perioder har vært, med mer energi. Da må jeg også ta noen grep i forhold til kosthold. Selv om jeg ikke er den verste til å forsyne meg av «møtematen», sier det seg selv at det ikke går an å overleve fem timer på bare kringle og kaffe.

— Hvordan ser du på å løpe 21 kilometer?

— Jeg er livredd, ser på det som fullstendig umulig. Det blir ikke enkelt verken for meg eller de som skal trene meg opp. De vet ikke hva de har begitt seg ut på, hevder Eva Kvelland.

Trener Kollstad om Kvelland

— Eva virker å være en friskus som har erfaring med at hun ofte backer ut, og derfor må vi jobbe litt med motivasjonen hennes. Men vi skal legge en realistisk målsetting og sørge for at hun får gjort den daglige treningen. Og nå som hun får dette sparket i baken ved å gjøre dette offentlig, er det ingen vei tilbake, sier trener Finn Kollstad.

Derfor valgte vi Eva

Det var desidert flest kvinner som søkte Sprek-prosjektet, og svært mange av disse var unge kvinner. Derfor bestemte vi tidlig at vi ville ha med en representant for denne gruppa, og valget falt dermed på Eva Kvelland. Hun er en frisk dame, men åpenbart i svært dårlig form. Hun vil, men får det sjelden til, noe hun slett ikke er alene om. Hun trenger å tvinges for å komme skikkelig i gang, og den jobben tar vi på oss med glede. Kvelland er åpenbart også en morsom skribent, noe som alltid teller positivt for oss i utvelgelsen, sier Arild Sandvik, nyhetsleder i Fædrelandsvennen.