— For en kommune som Kristiansand, med høy bosetting og mange deltakere i introduksjonsprogrammet, er det bekymringsfullt at resultatene går nedover, uttaler regiondirektør Ingrid Sætre i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Sør (Imdi).

– Det er bekymringsfullt, sier regiondirektør Ingrid Sætre i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Foto: Reidar Kollstad

— Jeg har søkt mange jobber, men har ikke fått noe. Det er kjempevanskelig å få jobb hvis du er fra Afrika eller Asia, sier Abdi Malik (25) fra Somalia som deltar i kommunens introduksjonsprogram på Kongsgård skolesenter.Kristiansand har i flere år har vært best i klassen blant storbyene, med unntak av Oslo.

Ordfører Per Sigurd Sørensen (H) kunne i 2010 stolt motta Bosettingsprisen fra Imdi for kommunens langsiktige og helhetlige integreringsarbeid.

Falt med 23 prosent

Men Imdi-statistikken for 2014 viser en alarmerende utvikling for Sørlandets hovedstad:

Kun 32 prosent av deltakerne i kommunens introduksjonsprogram gikk direkte over i jobb eller høyere utdanning, mot 55 prosent året før. I 2011 og 2012 var andelen 51 og 50 prosent.

Til sammenligning maktet storbyene Stavanger, Bergen, Trondheim og Oslo å få sysselsatt mellom 43 og 47 prosent av deltakerne i fjor, mens landsgjennomsnittet lå på 44 prosent.

Introduksjonsprogrammet varer i to til tre år og skal forberede flyktninger på yrkeslivet, gi grunnleggende ferdigheter i norsk og innsikt i norsk samfunnsliv.

Direktoratets mål er at 55 prosent av deltakerne skal gå over i arbeid eller høyere utdanning etter avsluttet program, fordi dette er nøkkelen til integrering i samfunnslivet.

Tirsdag denne uka møtte 60 innvandrere opp for å snakke direkte med ti partitopper om inkludering og integrering under et folkemøte som Kristiansand kommune, Kristen interkulturelt arbeid og Batteriet hadde invitert til.

Skyldes omorganisering?

Internt i kommunen peker ansatte på omorganisering — og fragmentering - av kommunens flyktningarbeid som en medvirkende årsak til den negative utviklingen.

Fra 2011 ble ansvar for oppfølgingen underlagt nyopprettede Nav Kristiansand i Gyldengården, og et par år senere fulgte organisasjonsendringer i kommunens helse- og sosialsektor.

Vi har fått flere analfabeter og personer med større helseutfordringer enn tidligere.

— Det kan ha sammenheng med organiseringen, men jeg tror også det handler om gruppene vi har fått inn, det store antallet og måten vi håndterer dem på. Vi har fått flere analfabeter og personer med større helseutfordringer enn tidligere, uttaler Heidy Døsvik, leder for introduksjonsavdelingen i Kristiansand kommune.

Bemanningen har økt jevnt og trutt de senere årene, til nærmere 30 stillinger, men resultatene uteblir. Døsvik sier kommunen skal ha en gjennomgang av flyktningarbeidet i løpet av året, samtidig iverksettes en nasjonal evaluering av introduksjonsordningen.

Én mulighet kan være at programmet forlenges.

— Vi ønsker folk i arbeid og utdanning, og synes ikke resultatene er bra. Samtidig finnes det enkelte årsaker vi ikke helt kan rå med. Kristiansand har hatt gode resultater tidligere, vi må bygge videre på de faktorer som har virket før, mener avdelingsleder Døsvik.

- Nav må tidligere inn

Imdi Sør-sjefen skryter av Kongsgård skolesenter, som gjennomfører det hun kaller et nytenkende og arbeidsrettet introduksjonsprogram. Hun er mer kritisk til Navs evne til å skaffe arbeid og utdanning.

— Nav må tidligere inn i programmet og ta en større rolle i å tilby folk arbeid til tross for deres dårlige norskkunnskaper. Navs tiltaksportefølje er for dårlig tilpasset målgruppa. Hvis ikke dette lykkes, får det følger for kommune og enkeltpersoner, sier Ingrid Sætre.

– Vi kan bli bedre til å få folk ut i jobb, sier Elisabeth Engemyr, leder for Nav Kristiansand. Foto: Tore André Baardsen

Nav-lederen i Kristiansand har ingen god forklaring på den negative trenden.— Dette er ikke noe Nav kan ta ansvar for alene, det henger også sammen med arbeidsmarked og hvem arbeidsgiverne velger å ansette. Andre kommuner har opplevd noe lignende. Men vi kan bli bedre til å få folk ut i jobb, erkjenner Elisabeth Engemyr.

Kristiansand bosetter rundt 180 flyktninger i året. I perioden 2006-2013 var antallet 1112, tilsvarende 13,2 per 1000 innbyggere. Her ligger de fire andre byene et stykke bak, med en andel på mellom 5,0 og 9,9. I tillegg har Kristiansands politikere sagt ja til å ta imot ytterligere 134 syriske flyktninger i 2015-16, men da forutsettes det at kommunen får tilsvarende økning i integreringstilskuddet.

Får praksis, men ikke arbeid

Abdi Malik fra Somalia er ferdig med introduksjonsprogrammet i august. Han satser da på videre utdanning.

— Det er et veldig bra program. Vi lærer norsk og får kunnskap om det norske samfunnet og om arbeidslivet, sier Leila Hosseini (22) fra Afghanistan. Også hun satser på utdanning etter at programmet er ferdig.

Til og med som renholder trenger du utdannelse i Norge.

— Hvorfor er det så vanskelig å få arbeid?

— Det er mange som klarer det, men det er en del som er dårlige i norsk. Da er det vanskelig å få jobb. De som får jobb, får det gjerne etter arbeidspraksis i introduksjonsprogrammet, sier Abdi Malik.

Hafez Ahmed Cred (32) fra Sudan (midten) har vært gjennom introduksjonsprogram og hatt arbeidspraksis. Men jobb har han ikke fått. Også kameratene Abduquadir Abshir Oman (28) fra Somalia (t.v.) og Liban Ali (28) fra Somalia er uten arbeid. Cred håper å få et kurs som sveiser for å få seg en formell utdannelse. Foto: Kjartan Bjelland

De to har valgt et introduksjonsprogram der målet er videre utdanning. Andre velger et løp der de gjennom praksis skal komme over i arbeidslivet. Deltakere som Fædrelandsvennen har snakket med, sier at selv om de får arbeidserfaring, får de likevel ikke jobb.— Jeg hadde en praksisplass i ni måneder, men så fikk jeg ikke noen jobb. Jeg har venner som har opplevd det samme. De har vært i praksis, men når perioden med praksis er over, får de ikke jobb. Det oppleves som at bedriftene bare får billig arbeidskraft i en periode, mens vi ikke får noen jobb, sier Abduquadir Abshir Oman (28) fra Somalia, som legger til at han er veldig fornøyd med selve introduksjonsprogrammet.

- Mange regler

Hafez Ahmed Cred (32) fra Sudan vil gjerne jobbe som sveiser, men har verken fått praksisplass eller jobb innen faget.

— I Norge er det veldig viktig med utdannelse og det er mange regler i arbeidslivet. Når jeg kommer og sier at jeg har jobbet som sveiser i hjemlandet mitt i 15 år, er ikke det nok. Til og med som renholder trenger du utdannelse i Norge. Derfor vil jeg ta utdannelse som sveiser for å få jobb. Det er ved å få jobb at jeg kan bli integrert.