— Jeg kom til Norge i 1996, og har bodd mange steder. Jeg studerte flymekanikk i Grimstad, og har jobbet både på Ringnes, Freia og Color Line. I Kristiansand får jeg ikke jobb. Hvordan skal vi få jobb når vi ikke kjenner noen? Nav spør hele tiden om jeg kjenner noen.
Det sa Ahmed Fakiri da han møtte ordførerkandidat Mette Gundersen på folkemøtet som Kristiansand kommune, Kristen interkulturelt arbeid og Batteriet hadde invitert til i Rådhuskvartalet tirsdag.
60 innvandrere kom for å snakke direkte med ti partitopper om inkludering og integrering.
Halvparten av jobbene er «hemmelige»
— Dette har jeg hørt fra mange innvandrere, men også mange nordmenn. Vi er nødt til å gjøre noe. Vi kan neppe vedta at alle stillinger kan lyses ut, men vi kan oppfordre. Det er ikke lett å skaffe seg jobb når ledige jobber nærmest holdes hemmelige, sa Gundersen.
Hennes partifelle Trond Blattmann er rekrutteringsrådgiver i Nav. Han bekrefter innvandrernes historier om kjennskap og vennskap og at byen trenger å åpne seg.
Mange med utenlandsk navn kommer ikke til intervju en gang.
— Vi ber alle skaffe seg nettverk så fort de kan. Kristiansand er en liten by. I Nav regner vi med at 50 prosent av jobbene i Kristiansand-regionen aldri lyses ut offentlig. De tilbys i de uformelle nettverkene i stedet, sier Blattmann.
— Da er det ikke lett å få jobb, enten man kommer fra Sudan eller Hedmark?- Helt korrekt. Samtidig er det lettere å hete Ole og Berit og komme fra Hedmark. Mange med utenlandsk navn kommer ikke til intervju en gang, sier Blattmann.
Flere på folkemøtet sa at de strevde med å komme på jobbintervju. Flere snakket om venner som hadde byttet til norsk navn for å komme i betraktning som jobbsøkere.
Hovedspørsmålet på folkemøtet handlet om hva politikerne kan gjøre for at Kristiansand skal bli en inkluderende og god by å bo i for alle.
«Alle» var enige i viktigheten av jobb. To jenter hadde klare synspunkter i tillegg:
Ordene som brukes
— Ordbruk er sentralt. Politikerne og media bruker ord som gjør innvandrere til grupper i stedet for enkeltmennesker. Da kommer stigmatiseringen og fordommene fort - og da blir det vanskeligere å få til god inkludering. Ta ordet muslim som eksempel, sier Neda Afshari.Hun bruker seg selv som eksempel på at enkeltmennesker ofte er annerledes enn mange tror:
— Jeg kom til Kristiansand fra Iran i 1990. Jeg er ikke muslim, jeg er ikke religiøs en gang. Jeg er en kvinne fra Kristiansand som jobber i Nav og har utdannelse i pedagogikk og likestilling.
Den norske gjengen
Maria Theresa Jones er masterstudent ved UiA, kommer fra Nordfjordeid og før det fra Liberia. Hun skriver mastergrad om minoritetsforeldres møte med norsk barneoppdragelse.
— Inkludering og integrering kan sammenlignes med en vennegjeng. Den som blir stående utenfor taper selvtillit og blir utrygg og mistenksom. Den som blir med, får tro på seg selv og blir en aktiv del av fellesskapet. Det er ikke lett å bli med i en vennegjeng, hvis ikke gjengen ønsker velkommen, sier hun.
Ti topp-politikere og ordførerkandidater fikk spørsmålet: «Hvordan ser dere på «de nye» i et ressursperspektiv og hvordan vil dere legge til rette for at de kan bruke sine ressurser?» Her er svarene:
Morten Elieson, Venstre:
— Punkt én er å sikre rett og plikt til norskopplæring. Språket er den viktigste plattformen. Deretter kommer alle holdningene, gir rett til arbeid og så videre.
Jørgen Kristiansen, KrF:
— Vi er flinke i Kristiansand og bosetter tre ganger så mange som Oslo, ut fra folketall. Mitt parti vil gi to års introduksjonsjobb, betalt av staten. Bolig er viktig, men jobb er nøkkelen. Kristiansand kommune må bli bedre. Vi har 7.000 ansatte og må rekruttere flere innvandrere.
Stian Storbukås, Frp:
— Enhver borger er en ressurs, uansett hvor vedkommende kommer fra. Folk skal få utnytte sine ressurser. Men det handler ikke bare om tilbud, det handler også om individuelt ansvar. Vi må si stopp til å ta i mot flere i vår by. Vi må først integrere dem som er kommet.
Vidar Kleppe, Dem:
— De som er kommet skal vi ta vare på, men vi kan ikke ta inn flere før vi har gitt bolig og jobb til våre egne. Vi må ha et helt nytt system. Dagens introduksjonsprogram er en sovepute. For mange havner på sosialen etter de fem årene.
Mette Gundersen, Ap:
— Det er ikke lett å svare kort etter å ha hørt på de to sistnevnte. Verden er i bevegelse, mennesker er i bevegelse. Nød eksisterer. Da låser ikke en stor by i Norge døra. Så til spørsmålet: Nettverkene betyr for mye i vår by. Vi må åpne opp, jobber må gjøres tilgjengelige. Dette er det største problemet nå.
Harald Furre, Høyre:
— Den nye regjeringen har endret arbeidsmiljøloven. Å ansette er dyrt. Nå skal det bli mulig å prøve seg midlertidig. Det vil hjelpe. Vi vil jobbe for vekst. Næringslivet må skape jobbene først. Vi skal legge til rette, samtidig må det være noen plikter. De som kommer, plikter å bidra på sin måte til integrering.
Melissa Lesamana, SV:
— Jeg er halvt afrikaner og vokste opp i Søgne. På FN-dagen kledde de meg opp i mye rart, siden jeg var eneste «neger i området». Jeg er glad vi er kommet lenger. Integrering handler om fellesskap. Vi må utjevne sosiale forskjeller, gi gode oppvekstvilkår og styrke introduksjonsprogrammet i Nav.
Ellen Rudnes, Rødt:
— Kristiansand kommune må kjøpe inn flere boliger. Innvandrere må slippe å flytte ofte. De må få lov å slå seg til i et nabolag og bli en del av det.
Ole Magne Omdal, Sp:
— Jeg er nyest i byen her, jeg kom fra Iveland for et halvt år siden. Vi må ikke bare snakke sammen før valg. Vi må møtes etter valget. De beste løsningene finner vi i fellesskap. Det har jeg lært av å bo i Iveland. Innvandrere er en fantastisk ressurs som vi må lytte til.
Odd A. Salvesen, Pp:
— Nå er så mye godt sagt. Men også jeg vil vektlegge verdien av arbeid. Vi får ikke til integrering hvis ikke folk har en jobb å gå til.