Dette er det største ulovlige sexmarkedet i Singapore. Det kalles «Sørlandssenteret»

Publisert

KJØPESENTER: På dagtid er Orchard Towers et kjøpesenter og kontorbygg. På kveldstid er det Singapores største sexmarked uten lisens fra myndighetene. Foto: Ingrid Michalsen

English version

Det største ulovlige sexmarkedet i Singapore har i mange år gått under kallenavnet «Sørlandssenteret». Hvorfor kalles det «Sørlandssenteret»? Og hva er det? Fædrelandsvennen dro til Singapore for å finne det ut.

I Singapore heter en av handlegatene Orchard Road. Her troner 28 kjøpesentre langs veien. Verdens kjedebutikker er samlet på ett lite område, og her kan man kjøpe alt. Absolutt alt.

Har du tips om denne saken? Ta kontakt med journalistene Ingrid Michalsen (47393279) eller Tarjei Leer-Salvesen (92429935)

Helt øverst i den imponerende rekken av kjøpesentre, ligger et som skiller seg ut som mer slitent og shabby enn de andre. Et neonskilt annonserer at en av klubbene nettopp har fått inn en gruppe rumenske

— Du må finne ei som liker deg. Hvis du finner ei som liker deg, blir det bedre knulling. Husk det. jenter, og over inngangspartiet henger flere reklameskilt for vodkadrinken Naughty G.

Dette senteret heter Orchard Towers, men er best kjent som "The Four floors of whores" i lokalmiljøet. I det norske miljøet i Singapore går det bare under navnet «Sørlandssenteret». Senteret besøkes blant annet av sørlendinger i olje - og offshorebransjen, av langpendlere og av turister. Det betyr ikke at alle sørlendinger som er i Singapore bruker fritiden sin her.

KJØPESENTER: På dagtid er Orchard Towers et kjøpesenter og kontorbygg. På kveldstid er det Singapores største sexmarked uten lisens fra myndighetene. Foto: Ingrid Michalsen

På dagtid fungerer senteret som et vanlig kjøpesenter, hvor man kan kjøpe seg briller og elektronisk utstyr, blant alle plakatene av nakne kvinner fra hele Asia. Om kvelden forvandles senteret til et sted hvor det går mest i alkohol, dunkende rytmer og sex.Da Fædrelandsvennen besøker senteret første gang er det ganske tidlig på kvelden, men det er ingen tvil om hva slags sted dette er. På baren Crazy Horse blir en kunde betjent åpent i lokalet. Vi ser ham trekke opp buksesmekken og legge en pengesum i hendene hennes. Side om side overøser 30 lettkledde jenter nyankomne med tilbud.

På fvn.no kan du onsdag lese hva de største sørlandsbedriftene i Singapore mener om «Sørlandssenteret». Og hvilke tiltak de har for å forhindre at de ansatte kjøper sex.

Gir blaffen i forbud

For nordmenn er det forbudt å kjøpe sex etter sexkjøpsloven. Også reiser i utlandet er regulert av den norske sexkjøpsloven. Lovverket i Singapore er annerledes. Der er det tillatt å kjøpe sex, men i en del tilfeller forbudt å selge det. Det er ikke lov å selge sex på gaten, og hvis politiet oppdager en gateprostituert sammen med en mannlig kunde, vil hun bli straffet mens mannen går fri.

Blant nordmennene på «Sørlandssenteret» i Singapore ser ikke frykten for sexkjøpsloven ut til å være spesielt fremtredende.

BAR: Er dette bare en bar, eller noe mer? Da Fædrelandsvennen besøkte fjerde etasje på "Sørlandssenteret" observerte avisens reporter et samleie på en barkrakk like ved inngangsdøren. Foto: Tarjei Leer-Salvesen

På countrybaren Jamboree spilles Vassendgutane og Åsmund Åmli Band på anlegget denne kvelden. Lokalet er fylt av vestlige menn, flere identifiserer vi som norske olje— og shippingmenn. En norsk lokalpolitiker har også funnet veien til den populære baren.

— De fleste mennene her inne er norske. Vi spiller norsk musikk for at de skal kose seg, forteller servitøren oss.

Ved et bord i baren drar en kar fra Sørlandet kjensel på Fædrelandsvennen utsendte. Han byr på vodka.

- Jeg driver bare med horer, jeg, sier mannen.

Sexmarkedet fikk navnet «Sørlandssenteret» da det sørlandske offshore- og oljeservice-miljøet vokste seg stort i Singapore for rundt femten år siden Han innrømmer at han liker aller best nokså unge jenter. Hun som sitter ved bordet ser da også svært ung ut.

- De spiller Vassendgutane på anlegget!

— Ja, noen ganger spiller de norsk musikk hele kvelden.

Når helga kjøme ja då kosa dei sej då te dei på sej tronge toppi å tenke sjå på mej. Når det lide ut på natta, å dei he fått sej en dram, so letta dei på toppi å so vise dei dei fraaaaam,

synger Vassendgutane…

— Det er bare å spørre, så spiller de Plumbo med ei gang.

Offshore

Mannen forteller om sitt dårlige forhold til likestilte kvinner hjemme. Han foretrekker de han kan betale for, i Singapore.

— Her gjør jeg hva jeg vil, forteller sørlendingen.

Han sier han har vært i Singapore «altfor lenge». Jobber i offshorenæringen.

Vi dveler ikke lenge ved spørsmålet om yrkesvalg. For nå velter mannen fra Sørlandet en vinkaraffel over den meget unge damen han har med seg, mens Plumbo nå dundrer ut fra anlegget.

Når hælja kommer sigende og alle har fått trygd, da er det om å gjøre å få damene på rygg.

Kjøttrally

Sørlendingen mener vi er på feil bar. Han anbefaler at vi går ut døra, forbi to massasjesalonger og krysser gangen til klubben Ipanema.

— Det er der de ordentlige damene er. Begynn der. På Ipanema.

- Javel?

- Du må finne ei som liker deg. Hvis du finner ei som liker deg, blir det bedre knulling. Husk det.

Vinflekkene brer seg over kjolen til den unge jenta ved bordet, og hun ser utilpass ut. På vei mot Ipanema har Plumbo kommet til refrenget:

Vi skal til Svinesund på kjøttrally. For vi er Råkk N Roll Harry…

Streng bevoktning

Sent om kvelden er det ikke mulig å bevege seg 30 meter mellom to barer på «Sørlandssenteret» uten å få en rekke tilbud om å kjøpe sex.

  • Ikke skriv om dette, da. Det er jo bare søppel, sier en oppgitt sørlending Det gjør mange av de andre kundene her inne også. Flere kilder Fædrelandsvennen har snakket med, mener sexmarkedet fikk navnet «Sørlandssenteret» da det sørlandske offshore- og oljeservice-miljøet vokste seg stort i Singapore for rundt femten år siden.

SINGAPORE: Storbyen sover ikke om natten. Foto: Ingrid Michalsen

Den russiske baren har innpiskere som lover «to for prisen av en». De vietnamesiske jentene har fått på kaninører. Her er alt lov, bortsett fra fotografering og journalistikk. Inne er det kameraovervåkning og vakter følger med på alt. For eksempel på nærværet av en kvinnelig norsk reporter. Selv bruk av mobilkamera blir lynraskt oppdaget og slått ned på."No pictures here", lyder beskjeden.

— Nei. Jeg kjenner norske menn Orchard Towers er en smeltedigel av vestlige penger og asiatisk organisert kriminalitet. Jentene i de ulike klubbene og barene må holde seg der de «hører til» og de må komme tilbake etter hver økt med en kunde på hotellet. Noen frilansere oppholder seg også i barene. Dette er kvinner som selger sex, men som ikke jobber i noen av barene, og disse risikerer å bli arrestert hvis politiet raider stedet. De aller fleste som frilanser jobber imidlertid på gata utenfor senteret. Men helt frie og uavhengige er de ikke. Vi observerer menn fra en kjent kriminell mc-klubb, som passer på jentene på gata. De er uniformert med ryggmerker.

Jentene i og utenfor senteret er i alle aldre og fra en rekke asiatiske land. Noen ser mindreårige ut. De fleste er unge voksne. Noen er antagelig bestemødre.

"Nettopp ankommet"

Ipanema er et stort lokale. Det er tettpakket med folk ved små bord og ved barene. Gjennom musikken høres prat på en rekke språk og innimellom på klingende sørlandsk.

Barene og klubbene på «Sørlandssenteret» er ikke klassiske bordeller. Men de holder seg med hver sine grupper av barjenter som får betalt for å underholde gjestene. Det koster fra 500 kroner og oppover å ta en av dem med seg på hotellet. Prisene varierer. Noen tar betalt for tid, noen per utløsning. Noen tar også ekstra betalt fra europeiske kunder.

— Fra Kristiansand, sier du? Ikke Mandal?, sier «Kim» fra Myanmar.

- Du er fra Myanmar og kjenner norsk geografi?

— Nei. Jeg kjenner norske menn.

Vi hilser på flere jenter fra Myanmar, Indonesia, Thailand og Zanzibar. Alle sier de nettopp har kommet. Noen av dem påstår samtidig at de har rukket å bli kjent med flere norske kunder. Det er vanskelig å si om det er sant. Men noen gloser har de plukket opp.

Det er viktig å ha ankommet ‘nettopp’. Sexarbeidere må nemlig ha et helsekort, og myndighetene vil ikke at de skal ta seksuelt overførbare sykdommer med seg inn i landet.

De kan jobbe i noen måneder før de må ut av Singapore igjen.

Tvang og press

  • Det er et stort problem at kundene her ikke vil bruke kondom Hun vil at vi skal kjøpe overprisede drinker til henne. Og så vil hun bli med på hotellet.
Les også

Opprettet egen helseklinikk i 12. etasje

Men mange rekker å plukke opp sykdommer før de drar. Vanessa Ho er daglig leder i en liten organisasjon som heter Project X. Hun jobber på gata for å styrke de prostituertes rettigheter, og sier flere av sexarbeiderne føler seg presset av kundene.— Det er et stort problem at kundene her ikke vil bruke kondom. Flere vil betale ekstra for å gjøre det uten, og truer med å gå til andre prostituerte hvis ikke jenta går med på det. Men noen kunder går enda lenger, de holder bare jenta fast med tvang og gjør det de vil uten, selv om hun sier nei, forteller Ho.

Vanessa Ho er daglig leder i Project X. Organisasjonen jobber med prostituertes rettigheter i Singapore. Foto: Ingrid Michalsen

— Det er voldtekt?- Ja. Men her i Singapore er det mange som avviser ideen om at en sexarbeider kan utsettes for voldtekt, sier hun.

- Er det mye slik maktbruk?

— Dessverre, ja. Det er bruk av never, av trusler, eller ren og skjær kroppsvekt for å tvinge dem. Jeg prøver å hjelpe noen av jentene til politiet. Men det er ikke så mye hjelp å få.

Vanessa Ho er oppgitt over holdningene i landet sitt.

- Det er mange her i Singapore som mener det er fint med utenlandske sexarbeidere. De mener det forhindrer at lokale jenter blir voldtatt, sier hun.

Upmarket

STRIPPER: På en bar i fjerde etasje på "Sørlandssenteret" før stripperne får av seg alt tøyet. Senere danser de nakne rundt stengene, og noen av jentene selger ekstra-tjenester til kundene på hotellet, eller rett og slett i en krok av baren. Foto: Tarjei Leer-Salvesen

Hun sier også at sexindustrien i landet har eksplodert de siste årene, i takt med åpnere økonomi og større innslag av utenlandske arbeidere. Dårlig betalte asiatiske fremmedarbeidere oppsøker massasjesalonger i Geylang, Singapores offisielle red light district , og Indian Village. Ikke Orchard Towers, der prisene er høyere— Orchard Towers er upmarket. Innendørs er det utenlandske jenter, og mye utenlandske kunder, såkalte expats. Stedet er veldig uoversiktlig, og mye av virksomheten er organisert ad-hoc. I tillegg er det uregistrert. Singapores red light district er Geylang. Det som skjer i Orchard Towers er ikke på lisens fra myndighetene.

- Hvorfor får de fortsette da?

— Det vet jeg ikke. Men det hender politiet raider gaten utenfor. Da arresterer de jentene der, som er jenter fra hele sørøst-Asia.

Før vi går, gir Vanessa oss en advarsel:

— Ikke ta bilder der. Det er ikke trygt.

Kontroversielt

«Sørlandssenteret» er ikke bare et populært tema når Fædrelandsvennen vil snakke om stedet med folk i det norske oljemiljøet i Singapore.

Noen understreker at de aldri går der. De lever i Singapore med familiene sine og er sterke motstandere av sexkjøp. Andre sier de har vært innom bare for å ta en øl og høre på musikken. Men de vi snakker med, kjenner til stedet og virksomheten der.

— Jeg møtte en leder i et stort norsk oljeselskap der nede. Det er et par år siden. Han var på vei med ei barjente til en drosje utenfor. Jeg forsøkte å kaste ut en sosial redningsplanke til fyren, og spurte om han hadde vært inne for å høre på bandet. Men han så bare forvirret ut. «Hvilket band?» sa han, og satte seg i drosjen, forteller en veteran i det norske miljøet i Singapore.

Han understreker at han tar avstand fra virksomheten på «Sørlandssenteret».

De fleste nordmennene vi ser er godt voksne. Flere bærer gifteringen synlig.

— Ikke skriv om dette, da. Det er jo bare søppel, sier en oppgitt sørlending vi møter like utenfor senteret sammen med en annen kollega hjemmefra.

- Hvorfor ikke?

- Det ser jo ikke seriøst ut. Folk hjemme kan jo tro vi bare henger på «Sørlandssenteret» når vi er her nede. Vi driver med mye seriøst arbeid her nede, og har viktige kontrakter på gang, sier han.

Inne på «Sørlandssenteret» møter vi ansatte fra det norske firmaet sørlendingen var på møte med.

En gift mann fra landsdelen ser ut til å dra kjensel på en av Fædrelandsvennens reportere. Han skynder seg ut, sammen med sitt kvinnelige følge.

En veteran på pauserommet

Flere av de prostituerte som jobber i og rundt Orchard Towers er der ikke av egen, fri vilje. Det finnes historier om traffickingofre. Det forteller «Angel», en prostituert som har jobbet på senteret de siste 15 årene. Hun er opprinnelig mann, og har levd av å selge kroppen sin i 20 år. Hun er snart 40. — Noen må jo passe på de mindre jentene her. Jeg er stor og sterk. De finner kanskje en trygghet i at jeg er her, sier hun.

  • Noen må jo passe på de mindre jentene her. Jeg er stor og sterk. De finner kanskje en trygghet i at jeg er her, sier Angel Andre kilder sier «Sørlandssenteret» blir mest benyttet av unge langpendlere som ikke har etablert egen familie, men det stemmer ikke med Fædrelandsvennens observasjoner de fire kveldene vi var innom stedet.

VETERAN: "Angel" har jobbet 20 år som prostituert, de siste 15 i Orchard Towers. Hun er en veteran i miljøet. Når hun ikke har kunder, jobber hun frivillig på helsesenteret til HOME i 12. etasje. Foto: Ingrid Michalsen

Når hun ikke selger sex, jobber hun frivillig på et helsesenter i toppen av Orchard Towers. Det er en kvinneklinikk hvor de prostituerte kan komme innom for en prat, for å få med seg gratis kondomer, eller for å teste seg for kjønnssykdommer. «Angel» forteller at flere av de prostituerte forteller om røff behandling fra kundene.

— Er det mye vold?

— Ja, dessverre. Det er et problem. Heldigvis oppfører de fleste kundene seg bra. Men jeg får jo en del historier.

Mannen fra Singapore kontaktet politiet. Politiet raidet baren og fikk jenta ut.

«Angel» bekrefter at de er organiserte gjenger som kontrollerer sexmarkedet her. Men brått må hun videre.

— Jeg kan ikke sitte her å prate mer med dere journalister når en av stamkundene mine ringer og maser. Han tilbyr seg å gi meg tredobbel pris hvis jeg kommer nå. Og dere betaler jo ingenting. Sorry!

Prins i et eventyr

  • Mannen som hjalp henne dukket opp som prinsen i et eventyr, sier Bridget Tan, daglig leder i HOME En av historiene handler om ei jente fra Filippinene. Det er bare noen få uker siden hun betrodde seg til en mann fra Singapore som kom innom baren hennes. Hun var der ikke av egen fri vilje.

GRATIS KONDOMER: På en helseklinikk 12. etasje av Orchard Towers kan de prostituerte hente gratis kondomer. Foto: Ingrid Michalsen

Historien om jenta fra Filippinene er det flere som kjenner. Hun er foreløpig det siste traffickingofferet som er oppdaget på «Sørlandssenteret». Det skjedde for ikke mange uker siden.— Mannen som hjalp henne dukket opp som prinsen i et eventyr, sier Bridget Tan, daglig leder i HOME.

Organisasjonen hennes hjelper arbeidsinnvandrere i alle sektorer. FN har brukt HOME i researchen bak rapporten om sexindustrien i Singapore. Nå venter Tan på rettssaken mot bakmennene som smuglet jenta fra Filippinene, men hun frykter den kan glippe. Jenta var så psykisk nedbrutt av oppholdet på «Sørlandssenteret» at en psykiater rådet politiet til å la henne reise hjem til familien på Filippinene snarest mulig.

— Det var det beste for henne. Men det gjør det mer usikkert om vi får dømt bakmennene når saken kommer opp. Vi får håpe hun er sterk nok til å vitne, sier Bridget Tan.

Kan ikke vite

Trafficking av kvinner til sexindustrien i Singapore er et problem, men omfanget av rent sexslaveri er det ingen som tør anslå. Kvinnen fra Filippinene var hentet med løfter om en servitørjobb. Noen som tar slike jobber, er innstilt på å selge sex i tillegg for å øke inntekten. Denne jenta var ikke det. Men hun skyldte penger til bakmenn for reisen, som truet familien hennes og presset henne til å selge kroppen sin.

Andre jenter er mindreårige.

PAUSEROM: På pauserommet i 12. etasje Foto: Ingrid Michalsen

Hvis dét oppdages, er konsekvensene alvorlige for kundene. En sak som har fått mye oppmerksomhet i Singapore det siste året, er et barn som ble solgt for å ha sex med en lang rekke menn. 51 av dem havnet på tiltalebenken, og denne uken ble en gift sveitsisk bankier dømt i saken.— Vi ser eksempler på at jenter kommer hit med id-papirer fra eldre søstre i hjemlandet. Det er umulig å si alderen på dem. Mange blir fratatt pass og id-papirer når de kommer til landet. De står ofte i gjeld til bakmenn etter reisen til Singapore, og bakmennene kjenner og truer familiene deres, forteller Tan.

Midt i baren

På en av de mest populære barene på «Sørlandssenteret» spiller et band opp til dans seks dager i uka. Her er sextilbudet mindre påtrengende, men Fædrelandsvennes reportere observerer ei tungt sminket jente ser ut til å være et barn. Hun går mellom bordene og forsøker å få oppmerksomhet. Men vi vet ikke sikkert hvor gammel hun er.

Men det er ikke alle som orker å reise seg og dra helt ned på hotellet for å ha sex. På en bar i fjerde etasje er lokalet fylt til trengsel. Klokka har passert midnatt. Ikke langt innenfor døra sitter en europeisk mann i 120-kilosklassen med en øl i hånda.

På fanget hans sitter ei jente som burde blitt spurt grundig om legitimasjon om hun forsøkte å kjøpe alkohol selv. Hun har dratt opp skjørtet og lent seg litt frem. De gjennomfører et samleie midt i baren.

På scenen har fire strippere fått av seg alle klærne og vrir seg rundt metallstenger. Det blinker i discokuler.

«Something special»

Noen drar Fædrelandsvennens reporter i armen.

— Skål!

Hun kaller seg «Chrystal», jenta fra Laos som trekker Fædrelandsvennens reporter til side og kan noen gloser. Hun spør hvor vi er fra. «Chrystal» har vært i Singapore en uke, og har allerede hatt flere norske kunder. Kristiansand har hun hørt om, og også hun vil gjerne bli med på hotellet. Nå med en gang.

  • Du, vet de har et sted der nede de kaller «Sørlandssenteret». Det er veldig kjent, alle som jobber der vet om det Fra inngangspartiet strømmer det på med vestlige menn som kommer alene eller i grupper. Der kommer et par rogalendinger. Ut går de samme mennene litt senere. Noen har bare tatt en øl. Svært mange forsvinner i natten med prostituerte de har plukket opp inne. Rogalendingene leier hver sin spinkle jentehånd ut.

Bridget Tan i organisasjonen HOME jobber med arbeidsinnvandrere i alle sektorer. Hun forteller at de nylig var i kontakt med en filippinsk jente som ble holdt på Orcahrd Towers mot sin vilje. Foto: Ingrid Michalsen

Skuffelsen når avslaget kommer, er påtatt.— You are looking for something special?, undrer hun.

- Ja. Det stemmer. Jeg er ikke her for å ha sex med deg. Jeg ser etter noe spesielt.

— Jeg skjønner, sier «Chrystal».

Det ser ut til at samtalen er over. Men hun tolker det som interesse for en annen del av sexmarkedet. Det «Chrystal» gjør, er å hente sin kollega. En transvestitt som måler rundt 1,90 før de høye hælene kommer på. Leppene må være operert. Stemmen er dyp bass.

Håndtrykket er knusende.

- Bare for hygge

Det er umulig å si hvor mange sørlendinger som besøker «Sørlandssenteret». Men bare for å illustrere hvor kjent dette stedet er, tar vi med følgende seanse:

På flyet hjem til Kristiansand fra Amsterdam får Fædrelandsvennens reportere tilfeldig sete ved siden av noen i et stort lokalt oljeselskap som er på vei hjem fra reise i utlandet. En av dem hører vi kommer fra oppdrag i Singapore, og henviser med en gang til senteret vi har besøkt.

— Du vet de har et sted der nede de kaller «Sørlandssenteret»? Det er veldig kjent, alle som jobber der, vet om det.

Uoppfordret begynner han å fortelle fra sine opplevelser der. Men understreker at han ikke var der for å kjøpe sex selv.

- Hvorfor kalles det egentlig «Sørlandssenteret»?

— Nei, det har vært kjent som det lenge. Sikkert i femten år, eller noe i den duren. Men det er ikke sånn at vi gjør noe dumt der, nei, de fleste av de som går der er der kun for å hygge seg.

Publisert