H70A9192.jpg Foto: Steffen Stenersen
Elisabeth Smith Foto: Åge Harald Drangsholt
Jan Kåre Eriksen Foto: Reidar Kollstad

KRISTIANSAND: — For fem år siden kunne vi nok fått til noe tilsvarende på landeveien, men ikke i dag, sier Lene Røsstad.

Sammen med Sigrun Aasen er hun trener for ikke mindre enn 41 damer i «Spring Offroad Damer», som siden januar har kjørt ukentlige treningsøkter som et ledd i forberedelsene til Nordsjørittet 11. juni og Otrarittet 10. september. En del av dem skal også sykle Palmerittet og enkelte Birkebeinerrittet. Mange av damene, som hovedsakelig er mellom 30 og 50 år, hadde aldri trent på en sykkel før i vår mens andre foran denne sesongen har byttet ut racer- med terrengsykkelen.

- Landevei litt på vei ut

— Jeg tror dessverre landevei er litt på vei ut. Deltakerantallet på Kristiansand-Hovden er på vei nedover, og jeg tror folk både synes det blir litt for kjedelig på landeveien og at de ikke føler de har tid til å legge ned all treningen. Jeg har tidligere ledet grupper på 40 syklister i Kristiansand-Hovden hvor flertallet har vært jenter, men i år har vi bare fire-fem jenter i hver av de to gruppene vi har i Hovden-rittet, sier den daglige lederen på treningssenteret Spring.

H70A9192.jpg Foto: Steffen Stenersen

Derimot tror hun terrengsykling er på full fart tilbake. Da hun i vinter annonserte at de skulle starte terrengsykkelgruppe, var det 60 damer som straks meldte sin interesse. Siden har tallet stabilisert seg på 43 damer som jevnlig deltar på den ukentlige fellestreningen, som i vinter utelukkende besto av bakkeintervaller på beina. På den måten hadde alle tilstrekkelig beinstyrke da de over påske satte seg på terrengsykkelen. Slik forklarer hun hvorfor terrengsykling har slått an:— I de siste årene har det vært mange ulykker på landeveien som har gjort folk skeptiske til å ligge i felt. I tillegg må du gjerne ut i fire timer for å få ei god økt på landeveien mens det holder med to timer i terrenget for å få samme effekt. Dessuten er terrengsykling mer skånsomt for dem som ikke har knær til å løpe.

Har du fått med deg:

Yrkessjåfør vil store sykkelfelt til livs

Trygg trafikk: - Gi syklister prioritet på bestemte veier

- Større variasjon

Røstad fremholder også det sosiale samholdet som en suksessfaktor med kaffe som fast innslag før eller etter økta, og at det er et lavterskeltilbud der de sterkeste hjelper de svakeste. På Facebook holder hun dem oppdatert.

— Det eneste de trenger å gjøre er å møte opp, sier Røstad.

Medtrener Sigrun Aasen tror også terrengsykling er fremtiden.

— Jeg hører stadig at alle ulykkene har gjort folk redde for å sykle på landeveien, og at flere derfor trekker inn i skogen. Tidsaspektet, større variasjon og at du kommer bort fra trafikken tror jeg også spiller inn, sier Aasen.

Hun stortrives når damene utfordrer seg selv på sykkelen.

— Jeg får masse positiv energi når jeg ser at de får en positiv opplevelse på sykkelen.

- Nyter naturen

Etter først og fremst å ha brukt sykkelen som fremkomstmiddel, har Anita Eide Øvland i vår kastet seg på terrengsykkelen.

— Det føles mye tryggere enn på landeveien, og selv om jeg også i skogen har måttet tåle noen blåmerker er det mye mer uskyldig enn i trafikken. I tillegg får jeg tilfredsstilt behovet mitt for å være i skogen, sier Øvland.

Linda Jacobsen og Siren Svendsen skal begge sykle terrengritt i år i stedet for Kristiansand-Hovden, som de har gjort før.

— Jeg synes fortsatt det er veldig moro å sykle på landeveien, selv om det er mer monotont enn i terrenget. Dessuten passer terrenget meg bedre med kortere og mer effektive treningsturer samtidig som det gjør godt å nyte naturen samtidig, sier Jacobsen.

— Nå som jeg begynner å bli eldre, bidrar nye utfordringer til å holde meg ung. Og ettersom vi bare er damer, slipper vi den aggressive syklingen, og føler oss tryggere, sier Svendsen.

Pedalpigane: - Flere og flere vil sykle i terrenget

Også Pedalpigane, damesykkelgruppa på over 100 medlemmer i KCK, opplever at stadig flere velger terrengsykling. De har i flere år vært så mange i en mannsdominert idrett at de til og med har vært forskningsmat.

Elisabeth Smith Foto: Åge Harald Drangsholt

— Vi ser at flere og flere har lyst til å sykle i terrenget, men våre medlemmer har lyst til å gjøre det i tillegg til å sykle på landeveien, understreker Elisabeth Smith, en av drivkreftene i Pedalpigane.I fjor deltok rundt 60 pedalpiger i Kristiansand-Hovden.

Hun ser likevel en klar trend.

— Deltakelsen på landeveien ikke er så stor som den var. Det kan ha sammenheng med sykkelulykkene som har vært, og at folk føler seg tryggere i terrenget. Det er ingen tvil om at terrengsyklingen har kommet sterkere enn før.

Hun er ikke overrasket.

— Hvordan folk holder seg i aktivitet, skifter bestandig. Det viktigste er at de holder seg i form, og at de beholder gleden av å sykle, sier Smith, og legger til at også Pedalpigane blir representert i Nordsjørittet.

- Ja takk, begge deler

Jan Kåre Eriksen, daglig leder i KCK, sier følgende:

Jan Kåre Eriksen Foto: Reidar Kollstad

— Min opplevelse er at folk sier «ja takk, begge deler». De ønsker variasjon, sier Eriksen.Han forteller likevel at Kristiansand-Hovden, eller Color Line Tour som det offisielt heter, opplevde nedgang i deltakerantallet i fjor og at påmeldingen i øyeblikket ligger «litt bak fjoråret».

— Men etter det kalde været vi hadde i fjor er det nok en del som venter til siste uka med å bestemme seg.

KCK er også arrangører av Palmerittet, som hadde 630 påmeldte i fjor.

— Vi har kommet bedre i gang med påmeldingen i år. Målet er 850 deltakere og drømmen 1000, sier Eriksen, som forteller at Palmerittet også har fått status som seedingsritt til Birkebeinerrittet.