Ordfører Margrethe Handeland i Hægebostad føler at kommunen av økonomiske grunner blir tvunget til å slå seg sammen med Lyngdal og Audnedal. Foto: Reidar Kollstad

Det er ikke alle ordførere fra Senterpartiet som ivrer for kommunesammenslåing, men du mener altså at det er det beste for Hægebostad?

— Dersom vi hadde kunnet beholde dagens inntekter mener jeg Hægebostad kunne bestått som egen kommune, og at store oppgaver fortsatt kunne blitt løst gjennom interkommunalt samarbeid. På bakgrunn av situasjonen kommunen vår vil komme i med det nye inntekstsystemet, føler jeg likevel ikke vi kan stå alene. Ved å beholde dagens kommunegrenser risikerer Hægebostad å miste inntil 8,7 millioner kroner i inntekter, og det er svært mye for en kommune med et årsbudsjett på 110 millioner kroner.

Det gikk lang tid før du gikk ut offentlig med hva du mener om kommunesammenslåing...

— Ja, jeg brukte lang tid på å bestemme meg. Jeg mener også det er viktig å få fram mest mulig objektiv informasjon til innbyggeren, uten å flagge hva jeg som ordfører mener. På oppfordring gikk jeg likevel ut med mitt standpunkt i forkant av folkeavstemmingen i Audnedal. Jeg tenkte det kunne være en fordel for innbyggerne i Audnedal å vite hvordan ordføreren i Hægebostad tenkte om en sammenslåing av de tre kommunene.

Ordfører Margrethe Handeland i Hægebostad føler at kommunen av økonomiske grunner blir tvunget til å slå seg sammen med Lyngdal og Audnedal. Foto: Reidar Kollstad

Hva ville være din drømmekommune for Hægebostad, dersom det ikke var et alternativ å beholde dagens grenser?— Min favoritt har fra starten vært en stor innlandskommune bestående av Åseral, Marnardal, Audnedal og Hægebostad. Dette er fire kommuner med mange av de samme distriktsutfordringer. Kommunene er også forholdsvis jevnstore når det gjelder folketall. Denne modellen som ble kalt «Midtre Agder» ble imidlertid skrinlagt da Åserals innbyggere ved folkeavstemming sa nei til kommunesammenslåing.

Er det viktig for Hægebostad at også Audnedal inngår i en ny storkommune?

— Ja, dette er to like kommuner både når det gjelder geografi og folketall. Det er også mange tette bånd mellom de to kommunene. Hægebostad har for eksempel ikke egen ungdomsskole, og sender sine elever til Byremo i Audnedal. Mange av våre ungdommer går også på videregående skole på Byremo.

Ordføreren i Lyngdal har sagt at kommunen bør vurdere andre alternativer dersom Audnedal skulle si nei og bare Hægebostad skulle være interessert i en sammenslåing. Hvordan oppleves det å bli funnet for lett for Lyngdal?

— Det har hele tiden ligget i kortene, og kom ikke som noen overraskelse. Lyngdal lanserte jo først en modell der også Farsund og Lindesnes skulle bli med i en ny storkommune, men de valgte å se henholdsvis vest- og østover etter mulige fusjonspartnere. Ellers har «Lister 3» som består av Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal sagt at vi er velkommen til dem i en ny storkommune.

Folkeavstemmingen vil være rådgivende, men bør kommunestyret følge den uansett resultat?

— Det er det nok delte meninger om i partiene, men jeg og Senterpartiet vil følge resultatet fra folkeavstemmingen med mindre det skulle bli en svært dårlig valgdeltagelse.

Tror du det til slutt vil ende med kommunesammenslåing for Hægebostad?

— Det er ikke lett å si. Mange politikerne er positive, men jeg tror skepsisen er langt større hos innbyggerne. Det er en annen mentalitet blant folk i indre Agder enn de som bor i kystkommunene. En del frykter at Eiken og Hægebostad skal bli en liten utkant i en stor kommune, og er redde for å miste tjenestetilbud. I dag har vi to skoler og to barnehager som jeg mener det er viktig å beholde.

Er skepsisen til sammenslåing like stor i hele kommunen?

— Nei, jeg tror nok ønsket om å forbli en egen kommune er størst i den nordlige delen av kommunen. Her er avstanden til Lyngdal som vil få kommuneadministrasjonen lengst. Det er likevel viktig å merke seg at kommunehusene både på Birkeland i Hægebostad og på Konsmo i Audnedal fortsatt skal være bemannet.

De seks Lister-kommunene har i dag et utstrakt samarbeid, som delvis også går i regi av Listerrådet. Vil det etablerte regionsamarbeidet kunne fortsette med en ny kommunestruktur?

— Ja, det tror jeg skal bli mulig å få til.

Er du fornøyd med hvordan gjennomføringen av kommunereformen av vært så langt?

— Nei på ingen måte. Det har vært en svært uryddig prosess, der kommunene blir bedt om å ta stilling til om de skal slå seg sammen før de vet hvordan det nye inntektssystemet blir. Jeg mener en slik reform burde bygge på frivillighet, og ikke tvang. Når små kommuner som vår risikerer å miste nesten 10 prosent av inntektene har de i realiteten ikke noe annet valgt enn å gå inn for sammenslåing.

I forrige periode fikk Hægebostad mye oppmerksomhet for at bare én kvinne ble valgt inn i kommunestyret. Har det blitt ny kurs nå som kommunen både har kvinnelig ordfører og 5 av 15 kvinnelige folkevalgte?

— Det er selvsagt bra at kvinneandelen har økt, men jeg opplevde også at det forrige kommunestyret førte en god politikk til innbyggernes beste. Så langt kan jeg ikke peke på noen ny kursendring i kommunen.

Da du ble ordfører ba du selv om å få gå ned i 80 prosent stilling?

— Som mor til tre små barn var det en måte å få tid nok til familien. Jeg har derfor overlatt enkelte oppgaver til varaordføreren.

Flere innlandskommuner i landsdelen opplever svak eller ingen befolkningsvekst. Det er spesielt flere unge kvinner som velger å flytte. Hva må til for å få unge til å etablere seg i Hægebostad?

— Hægebostad er en god kommune for barn og unge og vokse opp i. Vi kan blant annet vise til et rikt lag- og foreningsliv med stor dugnadsinnsats for fellesskapet. Det avgjørende er likevel å kunne tilby arbeidsplasser. Jeg flyttet selv tilbake til kommunen da det ble en ledig veterinærstilling her. Av viktige kompetansearbeidsplasser i kommunen har jeg lyst til å trekke fram Sørlandets rehabiliteringssenter i Eiken.