Naturen – er det så nøye med den?

Hva er det Norske Samers Riksforbund Nuorat og Natur og ungdom maser sånn om der inne i departementene?

Eller: Hva kan urfolk ha skjønt, som andre har glemt?

«Det er ikke tilfeldig at de områdene i verden der biomangfoldet er best bevart, også er de områdene hvor urfolk har forvaltet jorden,» skrev Ella Marie Hætta Isaksen da aksjonen startet.

Hun peker på hvor nært natur og klima henger sammen: Naturtap forverrer klimakrisen. Å ødelegge natur for å redde klimaet er et skritt fram og to tilbake. Vi må klare balansekunsten å ivareta både klima og natur for å bevare vår levende planet.

Trussel?

Overdriver politiet når de trekker fram miljøkriminalitet som en av de alvorligste truslene i kriminalitetsbildet? Inger Juvastøl ble kraftig provosert av at Agderpolitiet nylig nevnte ulovlig ferdsel i utmark i sin trusselrapport.

Det kan jeg forstå. Naturødeleggelser føles mye fjernere enn familievold og overgrep mot barn, som ødelegger menneskeliv så direkte og brutalt. Men det som truer ressursgrunnlag og natur, truer i siste instans oss alle.

Så har Juvastøl gode poenger om at hytteutbygging og turisttrykk kan skade rein og natur vel så mye som grunneiernes skuterkjøring. Men å bygge hytter og være turist er lovlig. Da er det ikke politiets, men politikernes ansvar.

Som om vi klarte oss selv

Vi er vant til å ha mye natur å ta av her i landet. Er det rart vi oppfører oss som om det ikke er så nøye?

Vi bygger hytter som om vi ikke trengte natur. Vi legger skogen flat og graver opp myr for å anlegge boligfelt og næringsområder, som om vi ikke trengte natur. Vi lager månelandskap til nye brede motorveier, som om natur bare var kjekt å ha, men ingen nødvendighet.

Vi bruker og kaster og asfalterer og kjører og forurenser som om vi ikke trengte natur. Vi vet det ikke er så bra. Og fortsetter stort sett som før.

Som om naturen var et annet sted. En fin utsikt utenfor et vindu. Et vindu vi tror vi kan sitte trygt og skjermet bak, bare vi har penger til å få det vi trenger levert på døra.

Men tap av natur kan ikke erstattes av penger. Ikke i lengden, og ikke globalt. Vi er helt avhengige av utallige økosystemer. Mennesket er én av ti millioner arter, som professor Anne Sverdrup-Thygeson skriver i boka På naturens skuldre: «Du og jeg er innvevd i naturens flettverk, mye tettere enn du tror. Naturen, med sine mengder av små og lite synlige organismer, er det som holder deg oppe, som holder livet ditt sammen – selv i vårt moderne, urbane liv.»

Vi puster og fordøyer og lever i og av natur. Vi er natur. Derfor kan vi til syvende og sist ikke ødelegge naturen uten å ødelegge oss selv.

Naturavtalen forplikter

Naturkrisas alvor begynner bare så vidt å sige inn. Likefullt har det siste året gitt naturvenner flere gladnyheter. Her i Kristiansand jobbet vi fram felles front mot lakseoppdrett i sjøen, fikk gjennom vern av litt mer hummer og litt mer matjord, og lufta ble litt reinere. Globalt ble 2022 året der naturen endelig fikk sin Parisavtale. Miljøminister Barth Eide proklamerte i Montreal at det nå var naturens tur!

Men vil politikerne følge opp?

Klarer regjeringen det, når raskere E6 forbi Lillehammer frister? Nei, motorveien fikk forkjørsrett framfor det rike fuglelivet i Lågendeltaet. Vei foran vern – igjen.

Klarer vi det i et Agder som ifølge Naturvernforbundets sterke appell trues av nedbygging uten sidestykke? Hvis det vi kaller grønn omstilling lokker ut i en ukritisk vekstboom? Klarer vi det når det planlegges solcelleanlegg i ubebygd natur på Kvinesheia?

Husker vi naturforpliktelsene når arealplanen for Kristiansand skal vedtas? Når Borgeheias framtid skal avgjøres, og hvis kraftforedlingen inntar Støleheia?

Bedre løsninger

Klarer vi dette når ungdommen roper i departementet, om at Fosens vindturbiner går på bekostning av både menneskerettigheter og natur?

Vi trenger fornybar energi. Men hvorfor ikke først spare absolutt alt vi kan? Potensielt kan vi spare en tidel av Norges energiforbruk (13 TWh) bare i mer effektive bygg. Tenk om vi i tillegg ble nøysomme!

Hvorfor bygge ned natur før vi har lagt solceller på alle tak? Og industrivind på nedbygd asfalt? Det viser at vi fortsatt tar for lett på å bruke natur. Som om naturarealer var ledig plass, og ikke noens leveområder.

Nye tider

Det burde være enkelt å slå fast at naturen må tas mye bedre vare på. Så følger det komplekse arbeidet: Å jobbe fram presise arealregnskap, kartlegge ulike naturtyper, verne mer, bli bedre til å restaurere natur, sikte mot arealnøytralitet. Heldigvis er våre beste fagfolk i gang. Det betyr ikke å aldri flytte på en stein eller knekke et strå, men at vi må verdsette naturen på en helt annen måte enn før. Det vil endre samfunnet. Men til det bedre!

Hensyn til natur og mennesker er to sider av samme sak. Hvordan rigger vi oss for å ta det på alvor? Det jobber vi i MDG utrettelig for å finne ut av. Vi håper mange blir med.

Hva mener du? Du kan sende et debattinnlegg til debatt@fvn.no

Innlegget må være minst 1000 tegn, og kunne stå for seg selv.

Les mer her om hvordan du skriver et godt debattinnlegg.