Til eierkommunene i Agder – om Å Energis planer på Kvinesheia

I Agder som i resten av landet var det lokalbefolkningens engasjement som var årsak til at disse omfattende planene ble stoppet. Lokalpolitikerne lyttet til sin befolkning og kommunene i Agder gjorde klare vedtak mot vindkraftutbygging med høringsuttalelser til regjeringen.

I oktober i fjor hadde Fædrelandsvennen et oppslag med bakgrunn i regjeringens forslag til nye skatteregler for vindkraft. I den forbindelse ble flere ordførere spurt om det ville endre kommunenes negative innstilling til å etablere vindkraftanlegg. Det fleste spurte ordførerne mente at så ikke ville skje. Det viser at den folkelige motstanden mot de sterkt naturødeleggende vindkraftverkene er en maktfaktor i Agder som lokalpolitikerne lytter til. Saken er et godt eksempel på et velfungerende demokrati; fra et grasrotengasjement via lokalpolitikere til sentrale myndigheter som tok folkets klare vilje til følge.

Vi regner med at kommunenes klare vedtak om vindkraft forplikter med overføring til nye planer vi nå registrerer for industriproduksjon av strøm i flere kommuner. I Grimstad arbeides det med planer for to vindkraftanlegg, og Å Energis planer for et solcelleanlegg på Kvinesheia med kontroll gjennom grunneieravtaler for et areal på ca. 15 km2 er to aktuelle eksempler. I desember i fjor hadde representanter for kraftselskapet et møte med formannskapet i Kvinesdal der de orienterte om selskapets planer.

Området på Kvinesheia må betegnes som villmark der enkeltarter med status som kritisk truet/truet i Norsk Rødliste har sine leveområder. Området grenser opp til konsesjonsområdet for Kvinesheia vindkraftverk.

Vi mener en realisering av planene for industriproduksjon av strøm fra et solcelleanlegg er like naturødeleggende som et vindkraftverk, da det i realiteten vil medføre nedbygging av natur som et vindkraftanlegg med solcelleelementer, tilførselsveier, kabelstrekk, trafostasjon.

Strømproduksjon fra solcelleanlegg kan være en måte å produsere ny strøm på, men ikke gjennom å bygge ned natur. Slike anlegg bør etableres på bygg og arealer som er regulert til utbyggingsformål. Som et eksempel på hvilket potensial solkraft i Norge representerer uten å bygge ned natur, vil vi vise til en rapport som Multiconsult la fram i august 2022 presentert av Byggeindustrien, med følgende sitat: På egnede tak og fasader på forretningsbygg, hus, fjøs og garasjer kan det produseres 66 TWh strøm i året. Det er omtrent halvparten av det vi bruker her i landet. …….Tas utbyggingspotensialet for allerede beslaglagt mark, som jordbruksarealer antatt å være ute av drift, parkeringsplasser og avsluttede deponier med, så kan solcelleanlegg bidra med til sammen 199 TWh årlig.

NVE ved Kjetil Lund fremholder også at betydelig ny strømproduksjon kan produseres fra anlegg på bygg og arealer som er bygget og opparbeidet.

Kommunene i Agder er den største eieren i Å Energi, med 40 prosent eierandel, og har på den bakgrunn innflytelse på selskapets politikk med de signalene kommunene måtte tilkjennegi overfor konsernledelsen.

Med bakgrunn i kommunenes vedtak om vindkraft, vil det overraske oss om kommunene i Agder er komfortabel med Ås omfattende planer for industriproduksjon av strøm ved Kvinesheia gjennom nedbygging av og tilrettelegging i uerstattelig natur med et svært arealkrevende solcelleanlegg.

Vi vil henstille til kommunene i Agder å videreføre det standpunktet som kommunene uttrykte i 2019 med klare uttalelser til rammeplanen mot nye vindkraftverk i Agder. Saken var et fint eksempel på et velfungerende demokrati der lokalpolitikerne videreførte et sterkt folkelig engasjement til forsvar for naturen.

Avslutningsvis tillater vi oss å vise til arbeidet med og enigheten om Naturavtalen i Montreal med målsetting om å stoppe tap av natur og biologisk mangfold. I denne sammenhengen har kommunene et særlig ansvar fordi de forvalter arealene i landet gjennom plan- og bygningsloven.

Naturavtalen innebærer at vi skal stoppe nedbygging av natur nå og restaurere 30 prosent innen 2030. Å Energis planer på Kvinesheia er ikke forenelig med den arealforvaltningen vi etter Montreal nå må forvente også i Agder.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.