Fremover vil debatten mellom naturbevaring, arbeidsplasser og grønn energi kreve nøye avveininger. Morrow Batteries i Arendal er et godt eksempel på det: fabrikken tar enorme mengder arealer, men produserer også batterier som vi trenger i det grønne skiftet. Noen ofre må vi akseptere å gjøre i klimakampens ånd. Men vi kan aldri akseptere brudd på menneskerettighetene på veien. Det skal ikke Norge ha samvittighet til; spesielt etter de hundrevis av årene med dårlig behandling av samene.

Fosen handler ikke bare om Fosen. I årevis har urfolk, både i Norge og i utlandet, måttet vike til fordel for industri, bolig- og veibygging. I Dakota, USA, har KLP tidligere investert i oljeledninger som går rett gjennom urfolks leveområder. En periode vurderte Equinor å bore etter olje langs Den australske bukta (Great Australian Bight), uten å engang konsultere med urfolkene som var bosatt langs kysten. I Sør-Amerika trues urfolk av avskoging. I Afrika trues urfolk av mineral- og oljeproduksjon. I Alaska trues urfolk av den trans-atlantiske rørledningen. Det er kolonialisme. Og den er ikke alltid såkalt «grønn».

På toppen av det hele regnes urfolk som den folkegruppen som er mest utsatt for alvorlige konsekvenser som følger av klima- og naturkrisa. Tiden for å overkjøre urfolks rettigheter er forbi. Det kan ikke forsvares, uansett hvor hardt enkelte parter forsøker.

Norge har forpliktet seg til å følge menneskerettighetene, inkludert Artikkel 27 om urfolks og minoriteters rettigheter. Det er ikke opp til norske politikere å vurdere fritt hvorvidt vi synes etableringen av vindparken er i strid med menneskerettighetene. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har slått fast at det hverken finnes mulighet for skjønn i sånne vurderinger, ei heller mulighet til å se bort fra rettigheten til fordel for økonomisk utvikling. Menneskerettighetene ligger fast, så lenge man har forpliktet seg til dem. Det er jo hele poenget med rettigheter. Da kan vi heller ikke selektivt se bort når vi bryter dem, fordi det ikke passer oss å ordne opp i konflikten.

Når regjeringen velger å gi tillatelse til utbygging i et område som samene er avhengige av for reindriften sin, og aksepterer utbyggingen selv om rettssaken er til behandling – da er det statens feil, og da må staten også ta regninga for å få sikret en langvarig løsning for alle parter. Fort.

Som Greta Thunberg sa: Dette handler ikke om grønn energi versus samiske rettigheter. Det er klart vi kan sørge for å sikre oss begge. Det sa også Høyesterett i deres vurdering: det fantes (og finnes) alternative lokaliseringer til vindparken, hvis bare vilja er der. Klimakamp og menneskerettigheter går hånd i hånd.

Hva mener du? Du kan sende et debattinnlegg til debatt@fvn.no

Innlegget må være minst 1000 tegn, og kunne stå for seg selv.

Les mer her om hvordan du skriver et godt debattinnlegg.