Multinasjonale selskapene driver intens lobbyvirksomhet for å få denne avtalen i havn. Avtalen vil indirekte få konsekvenser for Norge gjennom EØS-avtalen.

Privat tvisteløsingsorgan

Det mest dramatiske punktet i forhandlingene, der kritikken også er sterkest, er avtalens foreslåtte tvisteløsningsmekanisme mellom investorer og stater (forkortelseISDS). Dette er et privat tvisteløsningsorgan som nedsettes fra sak til sak, og som vil operere på siden av de nasjonale rettssystemene og det eksisterende tvisteløsningsorganet i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Det innebærer at multinasjonale selskaper kan saksøke stater for erstatning dersom det fattes politiske beslutninger som kan redusere «den framtidige avkastningen» på et selskaps investeringer.

ISDS blir på norsk kalt BITs (bilaterale investeringsavtaler).Den norske regjeringen arbeider for å øke bruken av slike avtaler. Globalt har det blitt inngått mange slike avtaler mellom enkeltland de siste 50 årene. Eksempler på bruk av slike avtaler finnes allerede: Det er ISDS-bestemmelser som har gjort det mulig for tobakksgiganten Phillip Morris å saksøke Uruguay og Australia for å ha vedtatt nye anti-røyke-regler som kan komme til å svekke Phillip Morris' kommersielle interesser i disse landene. Sakene pågår fortsatt. Både europeiske og amerikanske selskaper har gått til søksmål mot øking av minstelønn i Egypt. Svenske Vattenfall har gått til sak mot den tyske staten som vil avvikle atomkraftverkene. De krever 4,7 milliarder euro for det de mener er tapt fortjeneste.

Erstatningssøksmål

Poenget er jo at slike tvisteløsninger kan skremme nasjonale myndigheter fra å foreta vedtak der de kan bli utsatt for erstatningssøksmål. Eurobevegelsen hadde møte på UiA tirsdag 19. mai om Energiunionen og TTIP. Her stilte paneldeltager Mette Gundersen, ordførerkandidat for Arbeiderpartiet i Kristiansand, seg positiv til denne avtalen. Hun mente at TTIP hadde støtte av nasjonal og internasjonal fagbevegelse. Men hun var mot ISDS. Men poenget er jo at ISDS er et uttrykk for hvilke udemokratiske og kommersielle krefter som driver fram slike handelsavtaler. TTIP vil uansett legge et voldsomt press på arbeidstakernes og forbrukernes interesser.

Dessuten er store deler av fagbevegelsen som er motstandere eller skeptisk til TTIP, ikke minst på grunnplanet. Det gjelder f.eks. Fagforbundet, LOs største forbund, og LO i mange av de store byene. Britisk LO uttrykker stor bekymring i vedtak på LO-kongressen i september i fjor.

LO er bekymra

LO i Oslo sier i sin uttalelse: «LO i Oslo bekymra for de faglige rettighetene i Europa. Selv om vi har sett en svekking av disse i EU de siste årene, er det verre i USA. Hovedpoenget med TTIP-avtalen er å harmonisere regler. All erfaring tilsier at det da ikke er «det beste fra to verdener» som blir resultatet, men et minste felles multiplum. Når vi veit hvilke hindre amerikansk lovgivning blant annet legger på å opprette tariffavtaler, kan vi se for oss hvilke tilbakeslag en implementering av TTIP kan gi for arbeidsfolk. Det er også et tankekors at arbeiderrettigheter konsekvent omtales som handelshindre i dokumentene.«

At europeiske sosialdemokratiske politikere og partier offisielt er tilhengere av de TTIP, forteller om det ideologiske havariet i denne bevegelsen og deres fullstendige konvertering til nyliberalismen.