OPPMERKSOM: Elisabeth Aarsæther i Post- og teletilsynet, oppfordrer alle til å tenke over hvor mye man trenger å bruke mobilen på ferjene.

Denne høsten har jeg samlet på korte beskjeder, slike som er skrevet på skilt og oppslag. Jeg har hatt øynene litt ekstra åpne for hvordan vi formulerer oss i offentlige rom, og sannelig er det lærerikt. Her er noen utdrag fra samlingen:

Et kafébesøk

Jeg startet å samle tenke-på-ord under et kafébesøk en sensommerdag. På menyen var det mye deilig å velge mellom, men det mest interessante var inndelingen av maten i kategorier. Den var nemlig slik: vegetarisk og ikke-vegetarisk.

Det fikk meg til å sjekke om jeg havnet på en vegetarrestaurant, siden det måtte understrekes at man også hadde ikke-vegetariske retter. Eller kjøtt og fisk, som vi vanligvis kaller det.

Men nei, det var faktisk svært få vegetariske retter som ble tilbudt i forhold til resten av menyen. Likevel fremstod disse som mer trendy og korrekte, fordi de stod først og slapp det negative ordet «ikke» foran seg. Interessant, synes jeg, at slike små ord på en meny kan lede tankene hen på verdier, hva vi vil uttrykke, og riktige og gale valg.

En spa-helg

Mannen min og jeg var forleden på spa-helg, og da er man jo relativt nær intimsonen til andre mennesker. Man sitter og bobler i kar eller svetter i badstuer sammen med totalt fremmede og prøver litt forgjeves å slappe av. Siden jeg ikke er så dreven i slikt, forstod jeg ikke straks at skiltet «Obligatorisk tekstilfritt» på døra inn til paradiset rett og slett betød at vi skulle være nakne.

Hva! Dette hadde vi ikke oppfattet da vi bestilte. Men da vi i ettertid kikket gjennom informasjonen fra hotellet, så vi at det nederst og bakerst stod noe om denne tekstilfriheten.

Det virket ikke akkurat som hotellet ville rope nakenheten ut, og vi var åpenbart heller ikke de eneste som insisterte på å beholde badetøyet på. Det var faktisk bare en eneste kar som fulgte reglene, og altså tok budskapet på skiltet på alvor. Omgitt av sjenerte regelbrytere i badetøy var han selv hundre ganger mer avslappet enn oss andre.

Å formulere seg kort

Ingenting er så vanskelig som å formulere seg kort. Og kort-kort, slik som på skilt, krever sin penn. På et hotell i Kristiansand kan vi lese denne teksten på en vakker glassdør fra restauranten og ut i det fri: «Vennligst ikke nyt medbrakt mat og drikke på terrassen». Det er altså greit å spise og drikke på pietistisk vis, men noe nyting skal hotellet ikke ha noe av.

I en garderobe

I garderobene rundt omkring henger det mange selvstendige jakker, om jeg skal tro min egen opptelling denne høsten: «Tøy henger på eget ansvar», står det. Tøyet er blitt egne subjekter og har altså fått ansvaret for seg selv, helt fristilt fra eierne.

Skilting

Og på litt dårlige veger, kan vi finne skilt som jeg gjorde på Gautefall: «Kjøring på eget ansvar». Ja, DET får vi virkelig håpe er en selvfølge. En rask skumming av vegtrafikkloven levner liten tvil om at kjøring åpenbart ikke er på andres ansvar. Det skulle gjort seg!

Språk er gøy og vanskelig. Vi må jobbe med det hver dag, trene på å bli bedre og ta egne og andres feil og dobbeltbudskap med munterhet.

Forsvaret

På kurs i Forsvaret erfarte jeg en rekke kortbeskjeder som var vanskelige å forstå, med mindre man er del av språkkulturen. Etter endt program for en kursdag, fikk vi denne skriftlige beskjeden: «Teknisk deployering til kaia». Jeg tenkte at det var noe spesielt som skulle skje mellom kurslokalet og kaia, men fikk ikke helt tak i hva det var. Så jeg måtte spørre en i uniform. Det viste seg å bety at vi skulle gå bort til kaia, på helt vanlig vis. Det var sannelig skuffende. Ikke noe opptog og hornmusikk, altså, bare en kort spasertur.

Også i det sivile klarer vi å si ting litt mystisk. 17. mai er det taler i de fleste kommuner, og honnør og kransnedleggelser er også en del av feiringen. I min by står det alltid i programmet at man skal «defilere» forbi et spesielt minnesmerke etter ordførerens tale. Første gangen jeg var med på dette, fikk jeg helt prestasjonsangst og trodde at jeg måtte gå på en spesiell måte, kanskje synge eller marsjere stramt. Men man spaserer bare rett forbi, år etter år, og det ser helt vanlig ut. Inni seg tenker man muligens store tanker hvis man kommer på noen, men ellers oppfører man seg som vanlig.

Tekster på skilt kan være både underholdende og selvmotsigende. Det er ikke lett å få sagt det man egentlig vil si.

I det hele tatt: å formulere seg kort er en kunst. Og interessen for språk er større enn noensinne. Da er det noe å tenke på at myndigheter og næringsliv relativt ofte ordlegger seg så kronglete, at det er vanskelig å forstå poenget. Det er for eksempel ikke nødvendig å skrive «jobbe med å analysere», eller «gjøre utredninger», slik vi stadig kan lese i stillingsannonser. Det går helt fint å velge «analysere» og «utrede», og budskapet blir mer enklere og mer elegant.

Språk er gøy og vanskelig. Vi må jobbe med det hver dag, trene på å bli bedre og ta egne og andres feil og dobbeltbudskap med munterhet. For her sitter vi alle i glasshus. Eller som ryktet forteller at en tidligere statsminister skal ha sagt:

Vi er alle i samme båt, og nå gjelder det bare å få den til å gå rundt.