Fart er den nye religionen for næringslivet. Glem involvering, kultur, kontinuerlig forbedring (lean) og prosess. Bare endringene skjer raskt nok spiller det ingen rolle. Ved nedbemanninger skal de ansatte ut raskest mulig. Tida for lange avskjeder og store sluttpakker er over. Det er i gode tider man har tid til å drive med lange strategiprosesser og medarbeiderinvolvering. Nå har vi verken tid eller råd til den slags lenger.

Ordet «fart» har erstattet ordet «omstilling» fordi omstillingen går for sent. Vi endrer oss ikke fort nok. Markedet endrer seg raskere enn oss. Medarbeidere blir innprentet at farten på endringene må økes.

Diffuse overskrifter

Alle næringslivsledere og politikere snakker nå om behovet for økt tempo i omstillingen. Overraskende få snakker om hva vi skal omstille til .

Politikerne skjønner at oljegullalderen går mot slutten, men de våger ikke å være konkrete på hva det nye Norge skal leve av. Derfor snakkes det i diffuse overskrifter som «å bygge kultur for innovasjon» og «å legge til rette for det grønne skiftet». Usikre næringslivsledere snakker oftest om «å tilpasse kostnader» og «å redusere risiko». Det er sjelden sånne ord inspirerer til rask omstilling.

Det er mye mer krevende å snakke om hva man skal omstille til , enn å snakke om at man trenger en omstilling. Det vet for eksempel vi som jobber i mediebransjen. Omstilling har vært mantraet i mediene i over ti år. «Det går aldri over», sier vi, når vi snakker om endringene som preger oss. Vi omstiller oss fordi lesevanene forandrer seg og annonsekronene flytter seg. Vi vet at vi må satse digitalt, men ut over det er det svært vanskelig å spå hvordan mediekonsumet, og ikke minst betalingsviljen for nyheter, vil være om fem eller ti år. Derfor snakker ikke vi lenger om omstilling, men om kontinuerlige endringer. Det går aldri over. Før gikk ting over. Da var det kriser, og når krisen var over stabiliserte tingene seg på et normalnivå. Nå gjør det ikke det. Heller ikke i mediebransjen er vi flinke nok til å snakke om retningen på omstillingen, men 10-15 år med tsunamiliknende tilstander rundt forretningsmodellene våre har i hvert fall gjort oss ydmyke i forhold til at omstilling ikke gjøres i en fei, men over tid. Bærekraftige arbeidsplasser og lønnsomme virksomheter skapes først og fremst av hardt arbeid, mot og god kondisjon. Innovasjon og teknologi må være en del av driften, ikke noe man henter fram når det er krise.

Spriker i sine spådommer

— Vi må slutte å snakke om omstilling, og heller snakke om oppgradering, sa Vibeke Hammer Madsen under næringslivsdagen som ble arrangert i Kristiansand denne uken. Hun er administrerende direktør i Virke, hovedorganisasjonen for handelsnæringen. - Omstilling betyr at noe skal avsluttes, påpekte Hammer Madsen og er inne på det samme viktige poenget, nemlig å innse at endringer og innovasjon ikke kan avsluttes, men bli en del av virksomhetene. - Vi oppgraderer mobiltelefonen vår hele tiden, sånn må vi tenke om arbeidsplassene våre også, mener Hammer Madsen.

Jeg tilhører dem som tror det kommer til å bli betydelig brattere også i vår region.

Det store, ubesvarte spørsmålet i vår region denne høsten er i hvor stor grad oljekrisen vil ramme Sørlandet. Krisen er her for lengst i form av nedbemanninger og kostnadskutt, men fortsatt spriker ekspertene enormt i sine spådommer om hvor store ringvirkningene vil bli. I motsetning til Rogaland, der ingen tviler på at man går harde tider i møte, er spådommene for Agder langt mer varierende. Jeg tilhører dem som tror det kommer til å bli betydelig brattere også i vår region.

Sjeføkonom i Swedbank, Harald Magnus Andreassen, holdt også foredrag under næringslivsdagen. Han påpekte at mens det i Rogaland er fire av ti arbeidsplasser som lønnes av oljebransjen er tallet for Agder to av ti. Det er en betydelig forskjell, men uansett er tallet så høyt også i Agder at vi må innstille oss på at ringvirkningene av oljenedturen blir store også her. Kjevik merker allerede en nedgang i flytrafikken på utenlandsrutene. Hoteller og restauranter vil merke det, slik de allerede gjør det i Stavanger. Det personlige forbruket vil gå ned når jobber forsvinner. Og nordmenn er på topp i Europa på barometeret høy gjeld i forhold til inntekt. Usikkerhet fører ofte til en negativ spiral for økonomien.

Noen må jobbe

Og det er i dette bildet flere må begynne å snakke om hva vi skal omstille oss til, heller enn å snakke om at situasjonen krever omstilling. Det siste skjønner alle. Vi må også slutte å snakke om innovasjon som noe allment, som noe alle skal drive med.

Folk flest er ikke innovatører. Folk flest vil gå på jobben og få beskjed om hva de skal gjøre.

Det er ikke de ansatte det står på. Det er politikere og ledere som først og fremst må bære ansvaret for å peke ut den nye kursen.

Innovasjon Norges førstedame, Anita Krohn Traaseth, hevder at vi aldri har hatt større mulighet til å innovere enn nå.

Greit det, men det er en kortslutning å tro at hele Norge skal løpe rundt med innovasjonsbriller på seg. Noen må jobbe også.

Min erfaring fra de bedriftene jeg har jobbet i er at omstillingsviljen er stor blant de ansatte. Det er ikke de ansatte det står på. Det er politikere og ledere som først og fremst må bære ansvaret for å peke ut den nye kursen. Det er lett å lede i gode tider og ditto krevende når det går dårlig. Politikere og ledere som kun snakker om omstilling uten å utfordres på hva man skal omstille til, bør utfordres av både velgere og ansatte.

Jeg spår at når historien skrives om noen år vil det bli mye kritikk mot hvordan Norge brukte de gylne oljeårene til å forberede seg for nedturen. Vi har opplevd en fenomenal vekst og innovasjon innen oljesektoren, men tenkt for lite på tiden etter oljen.

«Glemt» i statsbudsjettet

På Sørlandet har det vært tatt et særlig viktig initiativ for nyskaping de siste årene. Industrien og universitetet har gått sammen om å etablere Sørlandslaben som skal forske innen mekatronikk, en kombinasjon av mekanikk, elektronikk og datateknikk. Laben fikk 20 millioner i revidert nasjonalbudsjett tidligere i år, men ble «glemt» i statsbudsjettet i år som i fjor. Sørlandets to statsråder (Sundtoft og Mæland) skrøt labben opp i skyene i sommer, og næringsminister Mæland uttalte følgende: - Vi trenger mer nyskaping i næringslivet. Den nye testlaben på Sørlandet kan bidra med nye og viktige løsninger. Noen måneder senere var det ikke så viktig likevel.

Men omstilling. Det er viktig. Det må vi ha. Og helst faderlig fort.