Marte Franck

Dette er hva som kalles den uformelle bransjen på folkemunne, og så godt som alt som formidles her er ulovlig. Omkring 100.000 mennesker er direkte sysselsatt i industrien i alt fra hogst til salg. Når man kikker nærmere etter, finnes det en godt organisert struktur hvor tømmermarkedenes baroner styrer og betaler motorsagoperatører, bærere som frakter tømmerstokker ut fra skogen, og sjåfører. Store deler av små fattige lokalsamfunn kan være engasjert i dette, ofte fordi det ikke finnes andre alternativer å livnære seg av.

Verdens lunger

Regnskogeneer verdens lunger og er helt vesentlige for å begrense klimaendringene, de tar opp CO2 som produseres av mennesker. Regnskogen huser millioner av plante— og dyrearter, både kjente og ukjente, og rundt 260 millioner mennesker har sine hjem i regnskogen.

Store områder med regnskog forsvinner eller blir kraftig degradert og ødelagt grunnet ulovlig nedhogst av skog, dette er også tilfellet i Ghana.

Ulovlig hogst av tømmer er et stort problem i regnskog over hele kloden. Store områder med regnskog forsvinner eller blir kraftig degradert og ødelagt grunnet ulovlig nedhogst av skog, dette er også tilfellet i Ghana. Men ulovlig hogst er et vidt begrep som blir definert av forskjellige lovverk fra land til land og disse er i mange tilfeller svake. På grunn av dette kan i virkeligheten selve lovverket være en av grunnene til at man ikke får bukt med avskogingen. Lovverk er ofte kompliserte og går i mange tilfeller utover de ressurssvake.

Dette er en stor del av problemet i Ghana. Her har man valgt å definere ulovlig hogst som all hogst med motorsag for kommersielt bruk. Forbudet ble innført i 1998, og skaper store problemer for småskala entreprenører og private.

Motorsagoperatører

Det er noen få store kommersielle aktører i Ghana med hogstkonsesjoner, disse eksporterer mesteparten av sine tømmerprodukter til Asia eller Europa. De er lovpålagt å selge 20 % av tømmeret nasjonalt, men dette blir i praksis ikke fulgt. Derfor er det stor etterspørsel etter tømmer i Ghana, og det finnes et stort marked som ikke blir fylt av de store tømmerselskapene. Her kommer den uformelle sektoren inn, hvor det er motorsagoperatører som driver ulovlig og leverer tømmer til de forskjellige tømmermarkedene i Ghana.

Det eksisterer et komplisert nettverk og betalingssystem for å få fraktet tømmeret fra skogen og ut til markedene.

Offentlige myndigheter handler selv på de ulovlige tømmermarkedene, fordi det er vanskelig å få tak i annet. Det eksisterer et komplisert nettverk og betalingssystem for å få fraktet tømmeret fra skogen og ut til markedene. Både militæret, politiet og de offentlige skogmyndigheter har kontrollposter på alle de store fartsårene. Det er i prinsippet ikke mulig å frakte tømmer forbi disse uten å bli oppdaget.

Skogsektoren er preget av korrupsjon, normalt i form av bestikkelser. Hemmeligheten for å overleve i den uformelle sektoren i Ghana, er å ha gode kontakter i de riktige posisjonene. Disse blir ofte betalt på forhånd, og gir da beskjed til kontrollpostene om å la bilene med tømmer slippe forbi. Ofte må sjåførene også betale langs ruten. Så snart tømmeret er inne på markedet, er de trygge. Ingen av lovinstansene tør å kontrollere eller sette i gang aksjoner på markedene, her har de sine egne lover. Aktørene står sammen, og politiet og skogmyndighetene er redde for voldshandlinger hvis de forsøker å kontrollere og konfiskere tømmer på markedene.

Spesialstyrker med både politi og militær

I likhet med andre land har også Ghana forsøkt å sette sammen spesialstyrker med både politi og militær, for å kontrollere regnskogsområdene. Dette har i Ghana vist seg å være en dårlig bruk av ressurser. Hovedgrunnene til dette er for det første at områdene med regnskog store og uoverkommelige, og for det andre er det tilnærmet umulig å håndheve eksisterende lovverk.

Mye av det ulovlig felte regnskogtømmeret i verden finner til slutt veien til forbrukere i vestlige land, også til Norge.

Det som har vist seg å fungere mye bedre i Ghana, og også i flere andre land, er tett samarbeid med lokale organisasjoner og lokalsamfunn. Ved å gi de fattigste eierskap til skogen og trærne, og ved å involvere hele lokalsamfunn i bevaringsarbeid, viser det seg at skogen får stå. De som bor i eller i nærhet til skogen, gjør ofte dette utelukkende for å forsørge seg og sin familie. Hvis de får andre alternativer, vil de i stedet ønske å bevare skogen sin. De må få noe igjen for å la treene stå, og det arbeides derfor med nye former for sysselsetting i flere av de viktige regnskogsområdene. I tillegg er det viktig at tømmerselskapene blir presset til å levere den nasjonale kvoten, for å dekke mer av etterspørselen.

Mye av det ulovlig felte regnskogtømmeret i verden finner til slutt veien til forbrukere i vestlige land, også til Norge. Det er vanskelig å spore tømmeret helt tilbake til skogen, og selv om det finnes gode sertifiseringsordninger og stadig bedre sporingsteknikker, er det fremdeles vanskelig å være sikker på at tømmeret kommer fra bærekraftig skogdrift. Dette kan vi som forbrukere sette fokus på ved å unngå regnskogsprodukter eller stille spørsmål om sertifisering og opphav på produkter vi kjøper.