Dette grunnleggende spørsmålet stiller Eva Myklebust i Fædrelandsvennens lørdagskommentar 29. august i år. Innlegget ble imøtegått av Ole Langeland, leder i Vest-Agder Nei til EU 3. september, mens Søren Kragholm fra Europabevegelsen på Sørlandet svarte Langeland 9. september og Arne Fjermeros roste EU 11. september.

Det er godt å se at Fædrelandsvennen har så mange leserinnlegg om EU, EØS-avtalen og Norges forhold til Europa. Dette er sjeldent i norsk presse. Selv om Myklebust helt riktig påpeker at rammebetingelsene for norsk politikk i dag legges i Brussel, ikke i Oslo.

Demokratisk problem

Dette er et demokratisk problem, siden norske politikere ikke sitter sammen med sine europeiske kolleger og utformer og vedtar lover og regler som gjelder i Norge. Men det er også et demokratisk problem at dette ikke diskuteres i norske medier.

Myklebusts lørdagskommentar er et sjeldent unntak, som er spesielt viktig fordi hun har en annen innfallsvinkel til dette temaet enn andre journalister. Mens norske journalister nesten uten unntak alltid retter kritikken fra Norge mot EU, er Myklebust opptatt av å rette kritikken fra EU mot Norge.Norske mediers tradisjonelle dekning av EU minner mer om nasjonalromantikk enn kritisk journalistikk. Den er en avansert utgave av Asbjørnsen & Moes eventyr. EU er det store, stygge trollet som må temmes. «Monsteret i Brussel», som Myklebust så godt formulerer det.

Dette er første gang jeg ser en norsk journalist åpent og ærlig spør om svaret på dagens utfordringer er «mer EU, ikke mindre EU». Som Myklebust skriver er det europeiske prosjektet langt fra perfekt, men hvordan ville Europa sett ut uten EU?

Grufulle tilbakeslag

Det var i Europa at det konstitusjonelle monarkiet vokste frem på 15— og 1600-tallet, det representative demokratiet på 17- og 1800-tallet og den nasjonalt organiserte velferdsstaten på 19- og 2000-tallet.

Men det var også her demokratiet fikk sine mest grufulle tilbakeslag i kommunismen, fascismen og nazismen, og det var her nasjonalstaten som demokratisk politisk system oppstod, gjorde suksess og spilte fallitt gjennom to kriger som spredte seg til resten av verden i det tyvende århundre.

Til tross for finanskrisen og store økonomiske utfordringer preges Europa i dag av fred, frihet og fremgang, for den enkelte og for de europeiske nasjonalstatene. Hvorfor er det ingen som går i fakkeltog for EU?