Men når Grøvan prøver å berolige oss om hvor kontrollert han og de blåblå skal gå framnår de skal starte med konkurranse på Sørlandsbanen fra 2016/17, viser han manglende kunnskap om nettopp det britiske han avviser. For han bedyrer at «staten skal fortsatt ha ansvaret for, og eierskap til jernbaneskinner og stasjoner.» Men det har den britiske staten også, riktignok etter at Railtrack, det privatiserte «JBV» gikk konkurs i 2001 og måtte kjøpes svindyrt tilbake til offentlig eie.

Politisk agenda

Det er nå kun de fleste enkeltstrekninger som er drevet av private operatører, i prinsippet på samme måte som en konkurranseutsatt norsk jernbane vil bli hvis de blåblås visjon blir virkelig.

Grøvan bruker Gjøvikbanen for å argumentere for sin sak. Ingeborg Vestre, leder av lokomotivpersonalets forening Oslo avd. Gjøvikbanen, uttaler seg i avisen Varingen kritisk til regjeringens bruk av hennes egen arbeidsplass som et «utstillingsvindu og bevis for at konkurranseutsetting av jernbanen er en god idé». Dette er unøyaktig, og hun antyder at taktikken er sprunget ut av en politisk agenda. Antall reisende på Gjøvikbanen økte i perioden 2006 til 2012 med 14 prosent. Dette skyldes økt frekvens på avganger og sløyfing av enkelte holdeplasser. Samme gledelige resultat, oppnådd med akkurat samme verktøy, gjelder riktignok mange jernbanestrekninger i Norge. Så hvorfor har ikke regjeringen bestilt en rapport fra Transportøkonomisk institutt for å undersøke de gode resultatene til NSB-persontog?

Passasjervekst og økt inntjening

En av disse suksesshistoriene kunne vært strekningen Skien-Oslo S, som har opplevd en økning i antall reisende på hele 23 prosent.. Sannheten er at Gjøvikbanen opplever omtrent samme passasjervekst som NSB gjør det. Også punktligheten er lik, på 91 prosent. Årsresultatene for NSBs persontrafikk i 2013-14 viser både passasjervekst og økt inntjening. Og det ryktes at 2015-resultatet vil bli enda bedre. «Never change a winning concept», kunne de blåblå nøyd seg med å si. Men de skal likevel for enhver pris ha gjennom sin konkurranseutsetting, noe som bare bekrefter vår påstand om at dette er ideologisk og ikke praktisk motivert.