Hadde England vært forbildet for utvikling av norsk jernbane, så hadde jeg forstått noe av skepsisen til Fjermeros og Landmark. Men i Norge skal jernbanen være et offentlig ansvar. Staten skal fortsatt ha ansvaret for, og eierskapet til jernbaneskinner og stasjoner. Det er staten som skal koordinere og styre trafikken og ha ansvaret for utvikling av jernbanens rolle. Det vil derfor være politikernes ansvar å beslutte hvor det skal gå tog, og hvor ofte de skal gå.

Bedre vedlikehold

Økte midler til jernbanevedlikehold er viktig framover, men en ny organisering vil frigjøre midler og bidra til bedre vedlikehold og bedre tilbud.

La meg nevne noen sentrale årsaker.

• Det er i dag stor enighet om at det er en uhensiktsmessig og uklar oppgavefordeling innenfor jernbanesektoren med en sammenblanding av myndighets— og operative oppgaver. Jernbaneverket er både et myndighetsorgan og en leverandør av togselskapenes viktigste innsatsfaktor.

• Ansvaret for jernbaneeiendommer er et delt eierskap mellom JV og Rom Eiendom i NSB - en deling som har skapt utfordringer i forhold til knutepunktsutvikling. Utviklingen av eiendomsmassen har ikke i tilstrekkelig grad blitt sett i en helhetlig sammenheng.

• Jernbanesektoren har i dag svake incentivmekanismer. NSB får ofte ansvaret for togstans fra sine kunder, mens ansvaret kan ligge hos infrastruktureieren. Dagens finansieringssystem inneholder få insentiver for å holde jernbanenettet åpent for trafikk.

• Jernbanesektoren har i for stor grad hatt fokus på enkeltelementer i jernbanepolitikken og mindre på hva slags transporttilbud jernbanesystemet skal tilby på kort og lang sikt.

• Vi trenger et økt kundefokus. En jernbane som skal bli tatt i bruk av stadig flere mennesker og vareeiere i årene framover trenger insentiver som styrker kunden i sentrum.

• Det er behov for en bedre koordinering mellom jernbane og øvrig kollektivvirksomhet i hele landet. Det er et behov for å koordinere billettsystemer, takster og informasjon på tvers av kollektivtilbudene og over fylkesgrensene slik at reisen blir mest mulig sømløs.

KrF står bak forslaget til ny jernbanereform fordi vi ønsker å gjøre transporttilbudet jernbanen representerer viktigere for flere mennesker og vareeiere.

En betydelig befolkningsvekst i Norge de neste tiårene skaper økt behov for transport. I klimaforliket har vi forpliktet oss til at veksten i persontransport i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Av hensyn til økt framkommelighet og jernbanen som et kapasitetssterkt og arealeffektivt transportmiddel, framstår jernbanen som den helt sentrale løsningen på framtidas transportutfordringer. KrF står bak forslaget til ny jernbanereform fordi vi ønsker å gjøre transporttilbudet jernbanen representerer viktigere for flere mennesker og vareeiere.

Bedre togtilbud

Gjøvikbanen er Norges eneste konkurranseutsatte jernbanestrekning og har opplevd en markant økning i antall reisende og kundetilfredshet siden oppstarten i 2006. Evalueringsrapporten til Transportøkonomisk Institutt fra 2010 viste gode resultater i form av bedre togtilbud og betydelig lavere driftsutgifter, uten negative virkninger for lønns- og arbeidsforholdene til de ansatte.

Vi har snakket om fornyelse av jernbanen i 10 år, nå er det tid for handling!

På samme måte som konkurranseutsetting av godstransporten ble en suksess, tror vi at det skal være mulig å levere flere og bedre persontogtjenester gjennom en gradvis konkurranseutsetting. Fra KrF sin side er vi opptatt av å få til en rigging rundt eierskap som gjør at det naturlig at også NSB fortsatt kan være en sentral aktør og som kan konkurrere på lik linje med andre selskaper.

Vi har snakket om fornyelse av jernbanen i 10 år, nå er det tid for handling!