Mikroberer av mange slag. Noen er våre venner, andre våre fiender. Historiens største kriger har stått mellom menneskene og de sykdomsfremkallende mikrobene, de som fremkaller infeksjonssykdommer, smitter mellom mennesker og utløser store epidemier med høy dødelighet. Slik har det vært gjennom alle tider. Slik vil det også være i fremtiden. Men hva slags fiende er egentlig disse epidemiene? Og hva gjør de egentlig med oss? Sykdommer som smitter mellom mennesker rammer ikke bare enkeltindivider, de rammer også forholdet mellom mennesker, fellesskap og samfunn.

Mange infeksjonssykdommer

Middelalderens pestepidemier, 1700-tallets kopper, 1800-tallets kolera, tuberkulosen som vestlige samfunn levde med i over et århundre, spanskesyken etter første verdenskrig, difteri, meslinger og andre barnesykdommer, polioepidemienpå 1950-tallet og AIDS-epidemieni 1980-årene er bare noen av de mange infeksjonssykdommene som har berørt mange menneskers liv og skapt samfunnsendringer.

I Uganda og naboland er det brutt ut store epidemier av mulitiresistent tyfoidfeber.

May-Brith Ohman-Nielsen

Nå, i 2015 raser det store koleraepidemier i Vest— og Sentralafrika, Østafrika og Irak. På Haiti har koleraepidemien som brøt ut etter jordskjelvet i 2010 rammet 750.000 mennesker og krevd 9000 offer. I Uganda og naboland er det brutt ut store epidemier av mulitiresistent tyfoidfeber. Multiresistent tuberkuloseer på frammarsj i mange land. Ebolaepidemieni Guinea, Sierra Leone og Liberia har rammet 28.600 mennesker og tatt livet av over 11.000. WHOs anslag over meslingedødsfall i verden i 2011 er 158.000. Epidemier i slik skala er ikke så fjern fortid i vår del av verden heller. Fremtidens store epidemier kan utløses av kjente eller nye mikrober, der våre etablerte beskyttelsestiltak eller behandlingsmetoder kommer til kort.Store epidemier med høy dødelighet var betydningsfulle hendelser både i livet til enkeltindivider, familier, lokalsamfunn, byer og hele land, også ofte på tvers av landegrenser. Mennesker som har gjennomlevd store utbrudd av epidemier glemmer dem aldri. Noen minnes ved å snakke, andre ved å tie eller unngå. Smittsomme sykdommer har også båret med seg skam og stigmatisering.

Krysser grenser

Ebola-virus Foto: Frederick Murphy

Mikrobene er det mest grenseløse som finnes. Epidemiene krysser også alle grenser. Vi må ikke bare kjenne denne fienden. Vi må også kjenne oss selv og våre menneskelige og samfunnsmessige reaksjoner i tider da epidemier har truet. Historien viser at både mennesker og myndigheter har krysset mange andre slags grenser i slike situasjoner. Alvorlige epidemier får, som andre kriser, frem det beste og det verste i oss, både solidariteten og medmenneskeligheten og tvangen og umenneskeligheten. De binder gjerne mennesker og samfunn tettere sammen. Like ofte skaper de økte motsetninger og konflikter.

Men utover at de skaper alvorlig sykdom, tar mange liv og påfører mennesker personlige tap og sorg, hva slags historisk fenomen er egentlig epidemier?

Dette er verdifull kunnskap om epidemier som kriser som vi ikke kan få ut av den rent medisinske eller epidemiologiske forskningen. Her trenger vi forskningen fra humaniora og samfunnsvitenskap. Dette vet epidemiologene. De har lenge vært den delen av medisinen som søker mest kunnskap fra andre fag.

Men utover at de skaper alvorlig sykdom, tar mange liv og påfører mennesker personlige tap og sorg, hva slags historisk fenomen er egentlig epidemier? De økonomiske konsekvensene er ofte uoverskuelige for mennesker og samfunn; tapte arbeidsdager, inntektstap, tap av forsørgere, store utgifter til helsetjenester og omsorg, sviktende skatteinngang, økte utgifter til kriseadministrasjon og infrastruktur, mennesker som trenger hjelp til det aller nødvendigste.

Påvirker mennesker

Epidemier virker også på samfunnsfellesskapet; Mistenkelighet, opprør, sosiale motsetninger, hat, frykt, syndebukkmentalitet, mobbreaksjoner, overtro, flukt, stigmatisering, overgrep, tilsidesettelse av menneskerettigheter, informasjonskaos så vel som traumer, apati og sosial likegyldighet eller kynisme, er veldokumenterte effekter av epidemiske utbrudd med høy dødelighet. Disse har langtidsvirkninger, de påvirker mennesker og samfunn lenge etter at selve epidemien er over.

Et av de mest virksomme tiltakene har vist seg å være skolegang og utdanning av jenter og likestilling mellom menn og kvinner.

På tross av disse destruktive og deprimerende resultatene kan epidemiske utbrudd også være tider for positive endringer. Ofte er det nettopp epidemiene som har fått mennesker og myndigheter til å forstå nødvendigheten av forbedringer. Disse har vært alt fra bedre helsevesen og behandlinger til omfattende sosiale reformer, bedre skolevesen og infrastruktur. Et av de mest virksomme tiltakene har vist seg å være skolegang og utdanning av jenter og likestilling mellom menn og kvinner. Gradvis, noen ganger raskt og noen ganger svært langsomt, har reformene gjort livet bedre for de fleste mennesker i den vestlige verden.

Men det er like nødvendig andre steder. I dag. I morgen. Fordi mikrober ikke kjenner grenser har vi både egeninteresse og ansvar for å bidra til virkelig virksomme tiltak mot våre felles fiender.