Litt forenklet kan vi dele tankeeksperimentet i to, sett utenfra og sett innenfra.Hvis vi kom til jorden fra et fremmed univers og observerte vårt eget samfunn og hverdag helt utenfra ville vi kunne se dette: Nesten alle de materialene vi omgir oss med, tilvirkingen og bruken av dem involverer vitenskapelig utviklet kunnskap. I en eller annen grad og form. Det samme gjelder all vår produksjon og bruk av moderne energiformer, våre kommunikasjonssystemer, fra telegrafen og toget til internettet og raketter. Dette gjelder våre moderne kropper, som er preget av vitenskapens skiftende kunnskaper om kroppen og dens utvikling; om ernæring, helse, sykdommer og sykdomsbekjempelse, aldring, medisinske behandlinger, terapi og mønster i menneskelig adferd, tenkning og samhandling.
Vitenskapelig innsikt
Erfaringer fra vitenskap er tilstede i det aller meste av vår matproduksjon og i vår konservering, transport, omsetning og tilberedning av mat og drikke. Likedan i vår håndtering av moderne menneskers mange avfallsprodukter.
Vitenskapelig innsikt finnes i all vår moderne systematiske oversettelse mellom språk og i språkopplæring. Den finnes over alt i våre måter å organisere moderne menneskelige samfunn på og der vi som samfunn mener vi lærer av fortida. (Fortida snakker nemlig ikke selv.)
Denne allestedsnærværende vitenskapen er grunnen til at vi gir unge minimum 12 års skolegang for at de skal bli gagnlege og dugelege mennesker i heim og samfunn som det sto i skolens læreplaner. Deretter begynner for de fleste selve utdanningen.
Denne allestedsnærværende vitenskapen er grunnen til at vi gir unge minimum 12 års skolegang
Finnes det ting du gjør i din hverdag som ikke på noen måte er påvirket av vitenskapelig fundert kunnskap? Hva da? Hvor mye utgjør dette? Kunne du på noen måte levd et liv som likner ditt i en verden uten vitenskap?
Hvis vi så flytter tankeeksperimentet til vår måte å forstå verden på, ser den innenfra fra våre egne hoder, da vil vitenskapens produkter også være over alt i vår måte å tenke om verden på, om oss selv og våre samfunn. Her er bare noen av uendelig mange eksempler. Du har sikkert flere selv.
Frembrakt av vitenskap
Våre moderne måter å telle og måle verden på, i titall, i meter, kilo og liter, er frembrakt av vitenskap. Andre målesystem finnes. Det samme gjelder vår konstruksjon av klokketid, timer, minutter og sekunder, vår inndeling av kloden etter klokketid, i tidssoner og lengdegrader, og etter solvinkler i breddegrader. Det gjelder også våre grunnleggende felles retningsbegreper om øst, vest, nord og sør, våre modeller av kloden, solsystemet og universet.
Våre måter å forstå naturen på er preget vitenskapens systematiske kategorier, frambrakt av Linné og mange andre.
Våre måter å forstå naturen på er preget vitenskapens systematiske kategorier, frambrakt av Linné og mange andre. Disse har gitt oss begreper som plankton, celler, sopp, blomsterplanter, frukt, innsekter, virvelløse dyr, fugler og pattedyr. Slik forstår vi i dag også naturfenomener som vulkanutbrudd, jordskjelv, flom, fjellskred og havstigning. Begreper som artsutrydding, forurensing og miljø er skapt gjennom vitenskap.
Vitenskapen har også gitt oss vår systematiske kunnskap om menneskelige uttrykksformer, om tilegnelse av ferdigheter og om talent innenfor kunst og sport. Vitenskapsfolk har samlet inn eller systematisert svært mye av verdens kulturarv som eventyr, sagn, tradisjonskunst, historiske dokumenter og gjenstander og andre kulturminner. Kan du forestille deg verden uten dette?
Kunnskapsinnhold
Vitenskaper om historie og samfunn har også gitt kunnskapsinnhold til helt grunnleggende begreper for å kunne tenke og leve i moderne samfunn. Blant disse er: Levealder, gjennomsnitt, meningsmåling, opprør, flyktning, krise, eldrebølge, fattigdom, rettssikkerhet, bærekraftig, migrasjon, stat, sivilisasjon, sivilisasjonssammenbrudd, undertrykking, vanskeligstilt, slavearbeid, kulturmøter, epidemier, utvikling, medborger, organisasjon, makt, kald krig, urbefolkning, velferdsstat og skoleprestasjoner.
- Dagens hageeiere vil ikke tiltales som drapslystne dyreplagere
Vitenskaper om historie og samfunn har også gitt kunnskapsinnhold til helt grunnleggende begreper for å kunne tenke og leve i moderne samfunn.De historiske og idehistoriske vitenskapene har levert avgjørende kunnskapsinnhold til vår moderne verdens dagligspråk, med begreper som ide, demokrati, etikk, religion, kjønn, tenkemåte, argument, logikk, estetikk, identitet, skjønnhet og verdi.
Virkninger av vitenskapenes resultater er slik allestedsnærværende. Dette gjelder selv om vi ikke til daglig tenker over at det er fra vitenskap kunnskapsformene våre kommer. Hvor mye kan du tenke om deg selv og samfunnet uten å gjøre bruk av disse begrepene og av denne kunnskapen? Hva ville det vært tilbake av skolens innhold? Ja, hva ville vært igjen i det enkelte faget? I faget du liker best?
Kan du peke ut fem ting i din hverdag som ikke i noen del er skapt eller brukt ved hjelp av vitenskapelig kunnskap, eller som du forstår ved hjelp kunnskap eller begreper skapt av vitenskapen?
— Jeg tenke på katten min, Sofie. Så tenkte jeg på et blåbær. Så ga jeg opp.
Kverk og kultur