Ved den forrige kommunereformen i 1966 ble antall kommuner redusert fra 747 til 454. I dag er det 428 kommuner. NHO-leder Kristin Skogen Lund ønsker totalt 77 kommuner i Norge. Det blir begrunnet med et effektivt bo— og arbeidsmarked.

All erfaring tilsier at størrelse på kommune ikke har noe som helst med bo- og arbeidsmarkedet å gjøre. Folk flytter dit hvor det er arbeid. De kommuner som vil holde på befolkningen og som vil ha stabilitet, de står på og skaffer til veie virksomheter og arbeidsplasser. Grimstad kommune er et strålende eksempel på en kommune som har arbeidet planmessig og fornuftig gjennom mange år.

Ekspertutvalg

Regjeringens ekspertutvalg vil ha vekk småkommunene fordi de ikke er faglig dyktige nok innen barnevern, spesialundervisning, legevaktordning osv. Det er ingen garanti for at en får styrket disse tjenestene i en storkommune.

Her er Kristiansand kommune et eksempel på hvordan en enkel sak kan ta tid. Vil en ha en ny legevakt i Kristiansand bør en straks finne fram til en egnet byggetomt. Det viser seg at mange av kommunens basisoppgaver krever mye ressurser og er personavhengige. Vil en gjøre forbedringer må det en systemomlegging og annen prioritering til.

Regjeringen og NHO vil redusere bemanningen i stat, fylke og kommune.De som vil merke dette først er folk som bor i småkommuner og som går sammen i en større kommune. Den gjeld som kommunene har i dag må de heretter betjene i fellesskap alle sammen. Disse små kommuner som i dag fungerer godt vil alltid være en utkant i en ny storkommune og vil aldri kunne kunne gå tilbake og løsrive seg igjen. Kommunemodellen legger opp til at dagens store bysentra skal bli enda større.