Regionens næringsliv har over lengre tid møtt skjerpede økonomiske rammebetingelser, særlig etter finanskrisa i 2008. De kraftige svingningene i oljeprisen det siste året indikerer at norsk olje— og gassindustri også må innstille seg på endringer. Samtidig har industrien på Agder vist seg svært omstillingsdyktig. Denne evnen blir enda viktigere fremover. Hvordan bygger man kompetanse til å møte de fremtidige, globale utfordringene?

Strukturelle endringer

Vi tror særlig fire strukturelle endringer vil legge premisser for industrien i Agderfylkene den neste tiårsperioden.

• For det første vil den teknologiske utviklingen, blant annet med økt automatisering innebære at arbeidskraft i enda større grad byttes ut med maskiner. MIT-forskerne Erik Brynjolfson og Andrew McAfee spår i sin bok «The second machine age» at automatisering ved bruk av roboter og 3D-printing vil utkonkurrere manuell arbeidskraft. Det fører samtidig til at produksjonen av varer vil flyttes nærmere salgsmarkedene og i mye større grad blir skreddersydd for behov og preferanser i store enkeltmarkeder. Tjenester vil bli erstattet eller effektivisert med digitale ressurser.

• For det andre, økt fokus på energi og utslipp. Det er svært usikkert om verden lykkes med å få på plass en global avtale om utslippskutt på CO2 på den store Paris-konferansen nå i høst, men trenden mot tøffere regulering nasjonal og regionalt vil vedvare de neste ti årene. Det betyr høye

avgifter for CO2-utslipp og omleggingen til bruk av mer fornybar energi.

• For det tredje, økt ressursknapphet og politisk uro . Mens makt har vært konsentrert blant noen få stater, er det nå mange flere som har betydelig innflytelse i global politikk. Kina, India, Brasil og Russland har økt internasjonal innflytelse. Dette bidrar til et mer brokete bilde hvor politiske kriser og konflikt blir mer sannsynlig. Sterke prissvingninger på sentrale råvarer kan bli en indirekte konsekvens. Dette kommer i tillegg til press på ressurser som jord, vann og metaller grunnet befolkningsvekst og økt velstand. McKinsey-ekspertene Matt Rogers og Stefan Heck understreker i boken «Resource revolution» at den globale middelklassen snart vil øke med 2,5 milliarder mennesker. Den kommende ressursknappheten betyr at bedriftene må lete etter eller utvikle alternative råstoffer («substitution«), samt gjenbruke avfall og gamle produkter («eliminate waste» og «increase circularity«).

• For det fjerde vil de europeiske — og ikke minst nordiske velferdsmodellene - settes under press. For å beholde de verdiene den norske modellen er bygget på, må vi skape sosialt bærekraftige arbeidsplasser som klarer å levere høy effektivitet og kvalitet samtidig. Vå må ta i bruk all den kompetanse og kunnskap vi har i bedriftene, for å klare dette.

Ingen sitter med fasitsvaret

Ingen sitter på fasitsvaret til hvordan man skal møte disse utfordringene. Samtidig har Agderindustrien mange fortrinn, slik som sterkt industri- og utviklingsmiljø på roboter og mekatronikk. Agderindustrien bruker hovedsakelig fornybar vannkraft og med de nye strømkabellinjene til Europa vil regionen også være en aktiv deltaker i fornybaromleggingen på kontinentet. Mange Agderbedrifter scorer dessuten høyt på effektivitet og god utnyttelse av ressursene vi bruker. Samtidig gir vår beliggenhet i Europa, med EU og NATO som aktive sikkerhetspolitiske aktører, stabilitet i en urolig periode internasjonalt - det kan også bli et konkurransefortrinn på sikt.

Vi tror likevel at den viktigste forutsetning for å lykkes fremover er at vi har industriarbeidere som har høy kompetanse og som evner å samarbeide godt med ledelsen både med å utvikle nye løsninger og med å gjennomføre endringer. Den store utfordringen for næringslivet er ikke å løse hver oppgave alene, man å løse alle parallelt. Vi må skape både sosial- og økonomisk bærekraft samtidig. Dette krever økt kompetanse i samarbeid.

Kurset mellomledere

Eyde-nettverket og Universitetet i Agder har det siste året kurset mellomledere og linjeledere fra prosessindustrien på Sørlandet i temaene vi nevner ovenfor. Vi har i løpet av fem samlinger sett på ulike deler av endringsledelse og deltakerne har utarbeidet gruppeoppgaver hvor erfaringer og utfordringer fra deres egne bedrifter har stått i sentrum. Foreleserne ved UIA har bidratt med endringsrelatert kunnskap som er koblet med den omfattende praktiske erfaringen nøkkelpersoner i industribedriftene besitter.

Deltakelse i dette initiativet har gitt oss en sterk tro på at industrien på Agder har forutsettinger for å utvikle kompetanse til å møte fremtidens utfordringer. En nøkkel til dette blir å skape engasjement og diskusjon i og mellom bedriftene.