Går det som Eyde-Nettverket og AT Skog vil, blir Agders store skoger en bærekraftig ressurs for landsdelens prosessindustri i en helt annen grad enn før. Går det som Eyde-Nettverket og AT Skog vil, blir Agders store skoger en bærekraftig ressurs for landsdelens prosessindustri i en helt annen grad enn før. Foto: NTB Scanpix

Agder-skog gir klimagevinst

Eyde-Nettverket vil erstatte fossilt koks og kull med kortreist trekull. Utslippsreduksjoner er bare én av gevinstene.

— Grovt regnet vil prosessindustrien trenge omtrent like mye trevirke som landsdelens treforedlingsvirksomhet normalt brukte, før den langt på vei forsvant, sier forskningssjef Ronny Glöckner i Eyde-Nettverket.

Han og nettverkets daglige leder, Helene Falch Fladmark, sitter i et møterom hos Glencore Nikkelverk og snakker med stor innlevelse om Eyde Biokarbon, miljøprosjektet Fædrelandsvennen kort omtalte i forbindelse med klima- og miljøminister Tine Sundtofts besøk på Lista 20. februar.

Enkelt uttrykt går det ut på å erstatte importert, fossilt koks og kull («reduksjonsmateriale«) i metallproduksjon med lokalt fremstilt trekull.

Riktignok vil også det medføre brenning og utslipp - først når trevirket skal omdannes til trekull, deretter i selve produksjonsprosessen - men i henhold til internasjonalt anerkjente regler, regnes det som nullutslipp fordi skogen fanger ny CO2 når den gror opp igjen.

Forskningssjef Ronny Glöckner og daglig leder Helene Falch Fladmark i Eyde-Nettverket ser store miljøgevinster i å erstatte fossilt kull og koks med sørlandsk trevirke i metallproduksjon. Miljøgevinster betyr samtidig økt konkurransekraft. Her er de avbildet hos Eyde-bedriften Glencore Nikkelverk. Foto: Rune Øidne Reinertsen

Stort potensial

— Klarer vi å erstatte 40 prosent av det som går med av fossilt koks og kull i dag med kortreist trekull, vil det gi reduserte CO2-utslipp som nærmer seg dobbel effekt av elektrifisering av Utsirahøyden, opplyser Helene Falch Fladmark.

De Eyde-bedriftene det er snakk om, fremstiller spesialiteter som aluminium, silisium, ferrosilisium, silisiumkarbid, ferromangang og siliconmangan. (Nikkelverket, hvor de to befinner seg i annet ærend, bruker en produksjonsmetode uten kull, red.anm.)

Mange gode krefter

Teknova er engasjert som prosjektleder for Eyde Biokarbon. Både Forskningsrådet og Innovasjon Norge støtter opp om prosjektet. Skogeierorganisasjonen AT Skog, med datterselskapet AT Biovarme, er involvert og det jobbes med tilpasning og oppskalering av teknologi som allerede finnes på Kontinentet - ingen liten oppgave.

— Kostnadsmessig, isolert sett, kan det være gunstigere å importere tettvokst trevirke fra tropiske områder. Jobben blir å utvikle «resepter» basert på kortreist trevirke - å sette sammen elementer i en bærekraftig verdikjede, forklarer Glöckner og Fladmark i fellesskap.

Går det som Eyde-Nettverket og AT Skog vil, blir Agders store skoger en bærekraftig ressurs for landsdelens prosessindustri i en helt annen grad enn før. Foto: NTB Scanpix

— Ser dere for dere en trekullfabrikk?

— På sikt, ja. Og den må være plassert her på Sørlandet, hvor vi skal bruke skogen. Den trenger en energikilde som eksempelvis kan være spillvarme fra en prosessindustribedrift eller overskuddsmateriale fra sagbruk, antyder Helene Falch Fladmark.

Hun legger til:

— Ut fra den produksjonsprosessen vi ser for oss, vil det komme rundt regnet 30 prosent trekull, 50 prosent olje og 20 prosent gass. Og det hører jo med til historien at både oljen og gassen kan utnyttes på verdifullt vis.

Arbeidsplasser og tilvekst

Dersom Eyde Biokarbon blir vellykket, vil det åpenbart skape arbeidsplasser på Sørlandet. I tillegg kan gjengroingen av Agder-skogen dempes, eller kanskje stoppes.

— Pluss at vi unngår etiske feller knyttet til import av tropisk trevirke, som regnskog og forhold til urbefolkning, bemerker Ronny Glöckner.

AT Skog: - Fabrikk i 2020

— Dette er et strategisk viktig prosjekt som AT Skog stiller seg helt og fullt bak. Vi er også prosjekteier og Forskningsrådets kontraktspart, sier daglig leder Gaute Finstad i AT Biovarme AS - datterselskap av AT Skog, som opprinnelig het Agder og Telemark Skogeierlag og inngår i samvirket Norges Skogeierforbund.

— Jeg håper veien fram ikke blir kronglete, men det er klart at utvikling av ny industri og teknologi tar tid, fastslår Finstad.

Første, konkrete målsetting er å ha et demoanlegg klart innen tre år.

— Hvor vi kan produsere tonn i stedet for kilo. Og så håper vi å ha det endelige, industrielle anlegget på plass i 2020. Da vil skogeierne få avsetning for massevirke, pluss at det vil skape arbeidsplasser, sier Gaute Finstad og gjentar at dette står AT Skog bak.

— Vi vil være katalysator.

Merker Node-kutt

Når Fædrelandsvennen først har anledning, interpellerer vi daglig leder Helene Falch Fladmark i Eyde-Nettverket om hun har merket noe til de begynnende nedbemanningene i enkelte Node-bedrifter.

— Allerede før jul merket vi at kompetanse er lettere tilgjengelig. Nå er det jo ikke sånn at Eyde-bedriftene er inne i en oppbemanningsfase, men det er positivt at kompetansen finnes, og det er viktig å beholde den i regionen, sier Fladmark.

— Automasjon, for eksempel, er et relevant fagfelt i begge klynger. Ellers tilsier erfaringene fra Ericsson-nedbemanningene i Grimstad at vi kan komme til å se knoppskyting. Det er rart med det; når familien er etablert på Sørlandet, vil den gjerne fortsette å bo her, bemerker hun.

Vis fakta ↓
Eyde Biokarbon: