Det er kontroversielt å ta til orde for nye ideer. Men når vi skal legge til rette for at vi kan reise til og fra byene våre på en miljø— og helsevennlig måte, må vi våge å tenke nytt.

Skremmende dimensjoner

Planene om utbygging av E18 og E39 mellom Telemark og Rogaland begynner å innta skremmende dimensjoner. Vi snakker om en sammenhengende firefelts motorvei både i områder med lav trafikk, der det ikke er behov for en så overdimensjonert vei, og i bystrøk, der økt veikapasitet vil gi mer trafikk. I tillegg vil kortere reisetider med bil bidra til mer pendling og økte utslipp.

At bygging av nye motorveier gir store naturinngrep og ofte krever mye matjord, burde være velkjent. Å stanse nedbygging av naturen må bli en av de viktigste oppgavene framover. Dette gjelder både urørt natur der mange av våre sårbare arter holder til, og friluftsområdene i folks lokalmiljø. Både naturen og vi taper når vi legger mer asfalt enn vi trenger.

Inngrep i verdifull natur

Ny motorvei vil gi store inngrep i verdifull natur og i flott kulturlandskap vi skal være stolte av ha på Sørlandet. Motorveien vil bli lagt nær bebyggelse og skjære gjennom bymarka i Arendal, og ny omkjøringsvei forbi Kristiansand vil gi store inngrep i bynære friluftsområder. Og folk fortviler. «Flere hundre mennesker samlet seg i protest i Vågsbygdskauen i protest mot forslaget til ny E39 - ringvei rundt Kristiansand», meldte Fædrelandsvennen 31. mai. Også gjennom Songdalen og Søgne blir det store inngrep nær bebyggelse og friluftsområder. I tillegg vil støyen fra veitrafikken spres ut i naturen, til plage for mennesker og dyr.

«Det er en ambisjon at alle byer og tettsteder skal ha maksimalt 500 meter fra bosted til et sammenhengende nettverk av ferdselsårer», kan vi lese på regjeringens nettsider. Videre at: «Regjeringen har som mål at flest mulig har et aktivt friluftsliv — også i hverdagen. Det er derfor viktig å bevare og tilrettelegge grøntområdene som hører til byer og tettsteder for friluftsliv, og å motivere befolkningen til å ta disse områdene i bruk.» Dette er positive signaler fra regjeringen, men de har liten verdi om ikke veiplanene på Sørlandet endres.Stortinget har med stort flertall vedtatt at personbiltrafikken i storbyområdene ikke skal vokse. Målet gjelder flere av byområdene langs veinettet som nå skal bygges ut fra Telemark til Rogaland. Da kan vi ikke bygge et veinett som gjør det mer attraktivt å kjøre bil, og som pumper enda flere biler inn i byområdene. Når det blir økt kapasitet og høyere fart på hovedveiene, så øker trafikken, noe som er klart dokumentert gjennom omfattende forskning over mange år - og som vi også kan se tydelig i praksis. Når veitrafikken øker på hovedveinettet, vil også mindre byer og tettsteder oppleve økte miljø- og trafikksikkerhetsproblemer.

Satsing på tog

Det snakkes varmt om satsing på tog. Og heldigvis brukes det mer penger på jernbane nå enn tidligere. Men det foreligger ingen konkrete utbyggingsplaner for den lange strekningen mellom Gjerstad og Egersund. Med ny E39 vil reisetida med bil kuttes fra tre til to timer mellom Kristiansand og Stavanger. Dette vil få dramatiske konsekvenser for toget.

Skulle vi greie å få fart på utbyggingen av ny jernbane på Sørlandet, noe Naturvernforbundet jobber for, så legitimerer ikke det nye motorveier. Togsatsing oppveier ikke de negative effektene av disse. Det blir ikke færre inngrep eller mindre arealforbruk. Og nye og raskere veier gir økte utslipp. Beregninger gjort av Vista Analyse for jernbanen mellom Hamar og Lillehammer viser at motorveiutbygging i kombinasjon med jernbanesatsing vil redusere togtrafikken med 12— 18prosent, sett i forhold til om bare jernbanen bygges ut. På Sørlandet vil det med stor sikkerhet bli enda verre, i og med at det vil ta svært lang tid før det kan bygges ny bane vest for Gjerstad.

Trafikksikkerhetstiltak

Trafikksikkerhet brukes fortsatt som argument for nye firefelts motorveier. Men slike veier er kostbare. For en langt lavere pris kan det gjennomføres trafikksikkerhetstiltak på dagens veinett, som vil redde mange liv - og det raskt. Det er heller ikke slik at fire kjørefelt redder liv. Det som er viktig, er midtrekkverk. En SINTEF-rapport om sikkerhetseffektene av ulike veistandarder viser at firefeltsveier for 100km/t gir omtrent 60prosent flere hardt skadde og drepte enn trefeltsveier med midtrekkverk for 80km/t.

Det er verd å nevne at trafikkmengdene i dag er forholdsvis små over store deler av E18 og E39. På den 134km lange strekningen fra Lyngdal til Ålgård passerer det i gjennomsnitt 4500- 8000kjøretøy i døgnet. Nedre grense for bygging av firefeltsvei i Sverige er på 20000 kjøretøy i døgnet. Å bygge slike motorveier på strekninger med så lav trafikk som det er mange steder i dette landet, inkludert på Sørlandet, kan umulig være effektiv ressursbruk. I tillegg skaper det mer trafikk og gir store inngrep i matjord, friluftsområder og verdifull natur.