Sent på 1980-tallet jobbet jeg en periode på Hovden. Banken jeg var ansatt i, måtte overta en virksomhet som ikke klarte å betjene gjelden, og jeg ble sendt opp for å overta og drive inntil nye eiere kunne steppe inn. Det var en interessant periode som ga et lite innblikk i miljøet på toppen av Setesdal. Blant annet husker jeg at den nå avdøde skiheis-gründeren Ragnar Carlson bemerket at Hovden var «et samfunn av i landdrevne mennesker».

Rune Øidne Reinertsen

Han hadde rett, den gang. Men det gjelder ikke lenger. I dag har Hovden opparbeidet en størrelse og næringsmessig tyngde som gjør stedet attraktivt for mennesker med et bevisst forhold til både yrkesliv og aktiv fritid. Det er ikke lenger tilfeldig hvem som slår seg ned på Hovden. Langsomt nærmer den opprinnelige, litt sammenraskede landsbyen seg betegnelsen «fjellby» — selv om det fortsatt er et stykke igjen.De siste årene har Roger Sørli og kretsen rundt ham stått sentralt i utviklingen. Sørli representerer noe Hovden har manglet, sett i forhold til andre vinterdestinasjoner som Hemsedal, Trysil og Beitostølen: En sentral, ambisiøs eier som kan ta fatt i større deler av verdikjeden enn bare sin egen, begrensede virksomhet. En som har visjoner og ambisjoner på lengre sikt, og som tar konsekvensen av at opplevelsestilbud, hyttebygging og fast bosetting hører sammen som hånd i hanske. Slike tanker er vanskeligere å tenke i små samfunn som i tillegg preget av spredt eierskap.

Så kan det være at Sørli kjører vel hardt etter enkeltes smak. Ikke vet jeg, og slikt er sjeldent enten helt sort eller helt hvitt. I tillegg inngår det ikke i sørlandsk kulturtradisjon å omfavne innflyttere som ønsker å snu opp ned på etablerte strukturer.