Ettersom dette ikke er noe hovedtema i intervjuet, oppsummerer hun blant annet raskt at elevene skal lære at det finnes ulike syn på hvordan jorda er blitt til. Darwin, skapelsen og kreasjonisme, nevnes som eksempel. Kulturredaktøren i Fædrelandsvennen var ikke til stede, men hun klarer likevel å resonnere seg frem til hva denne uttalelsen vil bety for undervisningen på skolen. Hun bestemmer seg for at skolen kommer til å sette vitenskap opp mot tro! Dette er langt fra det som faktisk foregår i våre klasserom.

At noen er imot alle andre skoler enn de offentlige må vi respektere, men at en kulturredaktør uten å sjekke fakta konkluderer med at vi driver med vranglære er ikke god journalistikk.

Samme kompetansemål

Oasen skole har samme kompetansemål som de offentlige skolene, med noen få tillegg i KRLE som viser at vi er en kristen skole. Våre elever får skikkelig opplæring i evolusjonsteorien. Vi forteller elevene at troen på Gud og vitenskapelig arbeid går fint sammen. Det er kristne som tror på en evolusjon som har skjedd over lang tid, mens andre kristne tror at jorda er mye yngre. Vi lærer dem å møte ulike meninger med respekt, og samtidig tørre å stå for det de selv tror på. Som kristne er vi enige om at jorda ikke er skapt av ingenting eller tilfeldigheter. Vi tror det står Gud står bak. Her er vi tydelige og dette ligger som en forutsetning for vår godkjenning som kristen skole.

Selv om forskningen på mange områder gir oss varig kunnskaper som er viktige å forstå så hender det at slik kunnskap likevel viser seg å være feil. Dessuten er det områder som tradisjonell natur— og samfunnsvitenskapelig forskning ikke kan gi svar på, blant annet spørsmålet om Gud finnes. Vi er selvfølgelig ikke redde for å formidle det faktum at det er ganske bred enighet i naturvitenskapelig forskning om evolusjon. For oss - og vi er trygge på at det også gjelder for den offentlige skolen - så ønsker vi at elevene skal få god faktakunnskap, men også utvikle evne til kritisk tenkning og til å trekke egne konklusjoner.

Valgmuligheter

Kulturredaktøren spør om det er riktig «at vi lager skoler for særinteresser, noen med et innhold som i betydelig grad avviker fra storsamfunnets oppleste normer? At vi tydeliggjør og forsterker forskjeller i stedet for å samle oss om likheter?» Er det dette «enhetsskole» betyr? At alle skal bli like og enige, og at ingen skal stå frem med andre meninger eller stille kritiske spørsmål til lærebøker, dominerende livssyn eller andre oppleste normer? Vi håper ikke kulturredaktøren mener det.

Et samfunn som ikke tillater friskoler frarøver foreldre valgmuligheter og en positiv utfordrer til den offentlige skolen, som ikke er svakere enn at den tåler dette. Dessuten bryter vi FNs menneskerettserklæring artikkel 26, som slår fast at «Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.» Å si at Gud ikke hører hjemme i offentlige rom skaper ikke en nøytral undervisning i klasserommet. Vi håper og tror virkelig at rektorer og lærere i offentlig skole ikke ber alle elevene legge fra seg sin gudstro på vei inn skoleporten, og at alle skoler fortsetter å ha sunne samtaler med elever om deres ulike tro og livssyn, slik vi har i Oasen-skolene, med elever fra svært ulik bakgrunn. Å si at å fjerne Gud er en forutsetning for demokratiet er kunnskapsløst. Vi kjenner regimer i øst som har gjort sitt beste for å få dette til, og særlig demokratiske har de ikke vært.

Religiøs kamp

Fedrelandsvennen skriver i sin artikkel at «deler i vår verden nå koker over av religiøs kamp». Å bruke dette som et argument mot våre friskoler er ganske ille, med tanke på at de verste kampene foregår i Syria og i stor grad handler om angrep på kristne og deres trosfrihet. Friskoler er kommet for å bli, og på Oasen-skolene ønsker både rike, fattige, kristne, muslimer og ateister velkommen. Vår erfaring er at foreldre som sender barna sine til oss vet hva de får. De får lærere som er kristne, men som viser barn med andre livssyn åpenhet og respekt, og Gud får selvsagt være med inn skoleporten.