— Vi forteller både om Bibelens skapelsesberetning, kreasjonisme og om Darwin. Vi sier ikke at det finnes en enkelt sannhet, men at det er ulike syn, forteller rektor Anette Gaustad ved Oasen skole til Fædrelandsvennen tidligere denne uken.Vitenskapen sidestilles altså med - tro. Vitenskapen sidestilles med religion. Vitenskap, forskning og fakta - sidestilles med to tusen år gamle setninger som er nedtegnet og gjenfortalt og bearbeidet og knadd og redigert og sammenblandet med myter og sagn og syn og frelse og åpenbaringer og historiske fakta, for all del, også ispedd litt fakta. Og det er jo så, en del mennesker tror på dette. Dem om det. Men er det riktig at en skole skal så tvil om vitenskap og historie? Er det riktig at en skole skal drive med vranglære? Og ikke minst - er det riktig at vårt samfunns største møteplass - skolen - nå forvitrer i kantene? At vi lager skoler for særinteresser, noen med et innhold som i betydelig grad avviker fra storsamfunnets oppleste normer? At vi tydeliggjør og forsterker forskjeller i stedet for å samle oss om likheter?
Lykkelige lærere
Artikkelen om fremveksten av de kristne skoler i vår region stod på side 14 i papiravisen vår onsdag. På side 13 var den en reportasje om Steinerskolen. Litt stemningsrapport fra deres første skoledag og problematisering av at de fortsatt ikke får kjøpe tomten som gir dem mulighet for utvidelse. De glade og ferske skolebarna ønskes velkommen av lykkelige lærere som snart skal lære dem eurytmi, benytte sang og dans i læringen, ikke sååå mye bøker. De skal sees, disse barna her, som de individene de er, og læreren skal finne frem det helt unike potensialet i hvert enkelte barn. Her skal de få blomstre og gro og leke og lære, år ut og år inn. Og når det blir tid for den første vaksineringen av skolebarna vil kanskje de skoleansatte få spørsmål om hvorfor grunnleggeren av denne antroposofiske pedagogikken, Rudolf Steiner, var motstander av vaksiner. Og så vil de svare litt generelt at steinerskolen i dag har tillit til norske helsemyndigheter, og gi flere forklaringer på hvorfor det ved Steinerskoler i Norge er funnet en overrepresentasjon av barn som ikke har deltatt i det norske vaksineprogrammet og derfor kan true hele storsamfunnet med smittefare. Forklaringen kan være at det er mange «alternative foreldre» som søker seg til skolen, som en leder ved Nesodden Steinerskole forklarte da vaksinedebatten herjet i vinter.
... er det riktig at vårt samfunns største møteplass - skolen - nå forvitrer i kantene?
Og der får de altså være i fred. De kristne på sin skole. De alternative på sin. Kanskje de rike på en annen, innvandrere på en tredje, de fattige på en fjerde, friluftsentusiastene får sin skole og ambisiøse kulturforeldre kan kanskje få sin. De som vil dyrke språk og globalisering har allerede sin og der går jo også norges fremtidige dronning. Og når enda flere tiår med innvandring har bragt integreringen videre og uttrykket «integreringshensyn» utvannes, vil også muslimer få tyngde bak sine krav om muslimske skoler. Skoler som kanskje vil likestille Koranen med vitenskap, sidestille faktisk vitenskap med religion. Som vil dyrke en skole og en læring med muslimske verdier, hva nå enn det måtte bety. Det finnes flere varianter. Akkurat som i kristendommen.
Charlie Hebdo-redaktøren
For en drøy uke siden satt flere hundre tilhørere som fjetret og hørte på talen til Charlie Hebdo-redaktøren Gerard Biard i Arendal Kulturhus under Arendalsuka. Syv måneder etter at terrorister drepte tolv av hans kolleger i redaksjonslokalene i Paris. Gerard kom til sørlandsbyen omgitt av et kobbel sikkerhetsvakter. Han lever under et konstant trusselbilde fra terrorister som har bevist hva de kan være i stand til. Biard var smilende og glad, men sint når det kommer til en ting: ytringsfrihet. Han er en krystallklar bærer av den franske, sekulære arven og helt kompromissløs på vegne av det levende demokratiet med energisk maktkritikk og energiske ytringer. Han understreket gjentatte ganger viktigheten av en sekulær offentlighet: «for at demokratiet skal kunne fungere må både guds ord og selve eksistensen av en mystisk overlegen enhet utelukkes fra offentlig debatt. Det er nettopp det som er mulig med verdslighet, som sier at staten er ateistisk og at en borger ikke blir definert av sin religion, hevet over all kritikk eller gjennomgang. Den er dermed uforenlig med demokratiet.» Sa den hardt prøvede franskmannen og applausen i salen ville nesten ingen ende ta.
Politikk og religion må skilles og være separate verdener.
Politikk og religion må skilles og være separate verdener. For å beskytte politikken og demokratiet mot - tro. Tro er vanskelig å diskutere, nettopp fordi det er tro. Det kan være vanskelig å dissekere det noen mener er et hellig budskap, eller stille spørsmål ved en hellig befaling. Krenkekortet dras fort, det hellige er uangripelig og det er vanskelig å sette en grense for hvor langt respekten skal gå. Slik sett er religion, som vi vet, et fantastisk instrument for politisk maktmisbruk. Vi må beskytte oss mot det. Å hegne om en sekulær offentlighet av politikk og akademia er viktig. I det bør skole, vitenskap, utdanning være inkludert. Selv en barneskole. Det er et paradoks at mens deler i vår verden nå koker over av religiøs kamp (i hvert fall under dekke av å være religiøs), så åpner vi i Norge dørene for en skole, og dermed en offentlighet, som skiller gruppene fra hverandre i et økende tempo. Det forskes mye på økonomiske forskjeller i Norge, ikke så mye på verdibaserte eller kulturelle, men nordmenn er ikke lenger så samlet som vi liker å tro. For med større valgfrihet kommer følgelig ulike valg.
Fantastisk lim
Frihet er bra. Men skolen, den norske skolen har vært et fantastisk lim i vårt samfunn. Det har vært med å skape mindre avstand mellom ulike bakgrunner og ulikt folk. Og tilliten - den berømte, norske tilliten. Er det ikke mulig at det er en grunnleggende verdi vi har skapt i skolegården? Der har ateistbarnet og prestesønnen, hippiedattera og rederarvingen, måttet være venner. Se hverandre inn i hvitøyet og dele erfaringer, diskusjoner, spørsmål og - opplevelsen av å tilhøre det samme samfunnet og erkjenne hvor avhengige vi er av hverandre. Og ikke minst - se at de, de som er litt annerledes oss selv ikke behøver å være farlige, true oss. Enhetsskolens tid er forbi i frihetens navn, men denne friheten har kanskje kostet noe annet. Og det bør være en stor diskusjon om hvor mye pendelen skal få svinge.
Det bør være plass til alle av alle slag i norsk offentlighet. I politikken, i debatten, i akademia, i norsk skole. Men gudene, de kan være hjemme.
Fra NOV til NAV
Livsløp med skjørt