Høyre er enig med AO i at det er et mål å bygge mer variert, mer sosialt bærekraftig og mer inkluderende og menneskevennlig. Bare da kan vi bygge boliger og bygg som kan stå i mange generasjoner.

Det blir for likevel for enkelt å si (som mine gode kolleger i By- og stedsutviklingsutvalget Robin Hansson, SV  og Andreas Jakobsen, FrP) at noe er «pent» og noe «stygt».

Jeg er enig med Nicolai Astrup i Høyre som sa: «Det vil alltid være ulike syn på arkitektur og hva slags bygg som er pene og hvilke boliger vi vil bo i. Jeg mener derfor at en debatt om «pent» og «stygt» er et sidespor.

Det er også viktig å huske at det er mange grunner til at vi ikke bygger på samme måte i 2021 som vi gjorde for 200 år siden. Det handler blant annet om å bygge bygg som folk trives i, som folk har råd til å kjøpe, og som er bra for miljøet.

Det finnes også mange gode eksempler på moderne arkitektur som folk trives i. Men en debatt om hvordan vi bygger for fremtiden – med gode, inkluderende nabolag med menneskevennlig og variert arkitektur – ønsker jeg velkommen!»

AO har tydeligvis gitt 1 - 2 i minus på terningen for partier som kan være positive til mulige høyhus utenfor sentrum, og 1 - 2 i minus til de som ikke støtter AO’s syn om at «befolkningen trives bedre med tradisjonell arkitektur (fra før ca 1930) enn modernisme.»

Arkitekturopprøret har sitt syn på god arkitektur, men vet nok likevel at det ikke finnes noe fasitsvar på hva som er «pent». Samtidig er det ulike syn som gir gode refleksjoner og diskusjoner, som antakelig kan ende i en bedre arkitektur.

Jeg mener diskusjonen blir noe forenklet hvis det står mellom å bygge kopier av bygg fra før 1930 eller moderne bygg.

Torvkvartalet og Bystranda Blå i Kristiansand og Tjuvholmen i Oslo er noen gode eksempler på at moderne bygg kan integreres i eldre bygningsmiljøer eller skape gode sosiale møteplasser.

Dette viser også at det vil være viktig å utvikle Lagmannsholmen i dialog med innbyggerne og gjennom en åpen internasjonal arkitektkonkurranse.