«Modernistisk» arkitektur går av skaftet i Kristiansand

Det finnes faktisk objektiv, vakker arkitektur. Bærekraftig byutvikling handler også om estetikk og skjønnhet. Det håper vi at flere arkitekter i Kristiansand snart tar inn over seg.

Vårt klare inntrykk er ikke bare at de store, nye byggene i Kristiansand fremstår som fremmedarter i ellers harmoniske strøk, vi mistenker også at enten har flertallet av arkitektene som utarbeider planforslag i Kristiansand gått på samme skole eller så mangler de estetisk inspirasjon. I virvaret av ulike «modernistiske» bygg blir de ofte sjelløse og generiske. Egenart handler om mer enn å være «utfordrende».

La oss understreke at miljømessige og funksjonelle hensyn selvfølgelig er viktige. Og selvfølgelig skal byutvikling preges av modernisering. Men modernisering er ikke synonymt med modernistisk, sjelløs og ruvende arkitektur. Snarere tvert imot.

Før vi fortsetter, er det viktig å presisere følgende:

• SV og Frp er uenige om mye, spesielt i by- og stedsuviklingsutvalget, og eksplisitt når det kommer til dispensasjonssaker. Det mener vi er en annen debatt.

• Undertegnede er likevel enige om at det bygges alt for mye «modernistisk» i byen vår, og at det er synd. Ikke bare blir byens generisk og kjedelig, den blir også lite trivelig å oppholde seg i.

• Vi ønsker ikke å fortelle arkitekter om hvordan de skal skjøtte sitt arbeid, vi ønsker å løfte en debatt og utfordre byens arkitekter til å tenke utenfor boksen, slik at vi unngår å sette opp flere containerbygg i glass og betong

Det finnes objektive kriterier for hva som er vakkert og stygt, uavhengig av hva arkitektene måtte hevde. Forskere peker blant annet på at moderne arkitektur gjør oss mer ulykkelige. Folk flest er rett og slett ikke med moderne arkitektur – det fremkommer i en studie (2020) hvor forskerne har tatt i bruk siste skrik innen virtuell virkelighets-teknologi (VR). Forskerne fant ut at stedene som er preget av tradisjonell arkitektur, ble betydelig bedre mottatt enn moderne byrom.

På torsdag denne uken skal utvalget vårt nok en gang behandle saker der vi banker gjennom firkantede prosjekter som først og fremst består av glass og betong. Et eksempel er kvartal 71. Et bygg som helt sikkert er utrolig funksjonelt med gode boforhold, men når man bygger i bykjernen, bygger man ikke bare for de som skal bo i bygget, man bygger også for alle brukerne av byen og for fremtidige generasjoner.

Mange vil kanskje peke på at det er et paradoks at vi skriver dette, og likevel kommer til å stemme for saken når den kommer. Det handler i all sin enkelthet om at vi ikke opplever vårt mandat i utvalget til å bestemme over arkitektur, men høyder, fotavtrykk og funksjoner. Vi har hverken kompetanse eller tid til å leke arkitekter, men det betyr ikke at vi ikke skal ta stilling til sosial bærekaft. Det er tross alt vi som vedtar planene.

Når det er sagt, mener vi begge at arkitektene nå må gå i seg selv. Vi (som alle i denne byen) må påse at vi ikke endrer byen vår til det ugjenkjennelige. Nå må arkitektene ta ansvar og sørge for at de største og mest visuelle byggene ikke motvirker stedstilhørligheten vår. Selvsagt skal vi bygge i ulike stilarter, men når vi sier ulike stedsarter, mener vi at vi også må bygge «tradisjonelt».

Arkitektur sier mye om hvem vi er og hvor vi kommer fra. Arkitektur er historie, det er kunst, og det er det størsteparten av oss forholder oss til når det kommer til bygg. Faktum er at de færreste får sett hvor funksjonelt og beboelig en bygning er, vi bor der jo ikke. Det store flertallet av befolkningen får kun muligheten til å forholde seg til byggenes estetiske utforming. Derfor må vi sikre at estetisk bærekraft også settes på agendaen.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.