Det er mange tilfeller hvor man, etter lange prosesser med å finne jobb, får beskjed om å si et annet navn. Mange tilfeller hvor ungdommene bytter navnet sitt for jobbmulighet. Vi tenker det er greit for en må jo bygge på jobbkarriere.

Men hvorfor må jeg bytte vekk navnet som jeg har vokst opp med?

Jeg kunne ramset opp mange eksempler på hvor vanskelig det kan være å få jobb, og jeg har selv opplevd å levere 40–50 søknader i løpet av kort tid uten å få noen tilbakemeldinger. Jeg forventet i det minste å få en høflig beskjed om at jeg ikke var aktuell, men dette skjedde heller ikke.

Jeg har også en venn som var like ivrig som meg, men etter måneder uten noen respons, begynte han å spørre om å jobbe gratis. Han ville gjerne få litt erfaring og en referanse, men dette ble også avslått. Hvis man ikke kjenner noen, er det nesten umulig å få jobb.

Ja, det finnes noen som får jobb til slutt, og det er hvis du kjenner noen. En annen kompis av meg fikk jobb i en butikk fordi naboen var sjef der. Jeg kjenner til et tilfelle til, hvor en nyutdannet kompis etter over ett års leting endte opp på en matbutikk, fordi moren hans jobbet der.

I Norge har vi noe som heter relasjons-korrupsjon, og jeg er ikke den eneste som ser dette.

Noen av årsakene er ansettelsesprosessen, man ansetter ofte noen man kjenner eller en som ligner på seg selv. Mange nordmenn er skeptiske til innvandrere og skeptiske til innvandrerbarn. Spør du meg, er mye av dette media sin feil, som framstiller ungdommen i dårlig lys.

Ungdommene som media snakker om, er ungdommen som ikke blir inkludert i samfunnet og ender i feil miljø.

Noen av konsekvensene av dette er nemlig utenforskap, lav selvfølelse, manglende fellesskap og igjen; manglende inkludering. Når man gang på gang prøver å gjøre noe riktig og ikke får noe bra resultat, kan man lett bli lurt av «lettjente penger».

Dette kan også føre til økt kriminalitet blant ungdom. Jeg har snakket med mange i det kriminelle miljøet, og de fleste sier det samme: De begynte fordi de trengte litt penger, men etter en viss periode har de ikke noe utvei, siden de skylder masse penger.

Fædrelandsvennen skriverogså at kriminalitet blant ungdom har økt.

En gutt som kjenner meg kom bort til meg og begynte plutselig å fortelle meg at han hadde fått jobb som stillas-arbeider. Han var så glad at han følte for å dele det. Han fortalte det med så stor stolthet at det fikk meg til å brenne for sånne saker.

Han sa: Islam, se, nå slipper jeg å jobbe som vekter på nettene og han forteller hvor glad han er for den sjansen han fikk. Dette viser at de vil jobbe, de vil vise seg, men nordmenn tillater dem ikke på grunn av navn, kultur eller religion.

Vi i Norge må være flinkere til å ta imot innvandrere med varm klem, med støtte og omsorg, for dette kan ikke bare staten, men også samfunnet tjene på. Hvis man føler seg inkludert, føler seg som en del av samfunnet og felleskapet kan det gi bra ettervirkninger. Som for eksempel han gutten med stilas-jobben. Han er villig til å vise seg fra den beste siden.

Flere av løsningene er at NAV som hjelper med praksisplasser. Altså ikke bare hjelper med jobb, men også med å skaffe referanse. Hvis en arbeidsgiver ikke kan ansette etter tre måneder med praksis, burde de i det minste gi en referanse, sånn at det blir lettere å finne jobb i etterkant.

Islam Aliev er en av flere som holdt innlegg for formannskapet om integrering i Kristiansand i et dialogmøte onsdag. Fædrelandsvennen har fått publisere innleggene.

Les de andre her: