En av mine favorittfilmer er science fiction-filmen «Starship Troopers» fra 1997. Filmen utspiller seg i et univers der menneskeheten er truet av gigantiske (og rimelig motbydelige) insekter fra et fjerntliggende solsystem. Samtidig virker heller ikke vårt hjemlige regime særlig trivelig.

Det er militaristisk og fascistaktig. Etter at menneskeheten har lidd et sviende nederlag på planeten Klendathu, tar en ny øverstkommanderende over ledelsen. Hun erklærer at man nå skal følge en smartere strategi. «For å bekjempe insektet, må vi først forstå insektet».

Jeg tar meg stadig vekk i å tenke på de ordene når politisk ekstremisme diskuteres, både høyreekstremisme, ekstrem islamisme og annen ekstremisme. Det skjedde sist da jeg så en av den såkalte islamske statens (IS, eller DAESH) forferdelige propagandafilmer, filmen der den jordanske Muath al-Kasaesbeh blir levende brent.

vignett øyvind strømmen.jpg

Den første tanken som slår en når en hører om denne filmen er atDAESH’ barbari er grenseløst. De av oss som har sett mer av organisasjonens propaganda har sett det før: Dette er en gruppe som selv dokumenterer sine menneskerettsbrudd og sine drap. Den andre er at dette er en film man absolutt ikke vil se. Jeg fraråder det på det sterkeste. Noen bilder lar seg ikke så lett slette fra minnet.

Likevel kan det være verdt å vite mer om filmen, for bedre å forstå DAESH’ ekstremisme. To ting er verdt å trekke frem. Det første er at filmen — som er over 20 minutter lang - er ytterst effektiv propaganda. Det bestialske drapet utgjør bare en liten del. Alt som kommer før er en rettferdiggjørelse av det. Man blir presentert for flere groteske bilder.

Utbombede ruiner. Drepte barn. Og stadig: flammer som ruller over skjermen. I propagandafilmen er det «korsfarerkoalisjonen» som er barbarene. Det er et retorisk grep som både knytter seg opp mot historien og mot den islamske statens viktigste propagandabudskap.

I deres fortelling - slik man også får presentert den i organisasjonens eget tidsskrift - er hele verden i krig. Krigen er ikke mot dem. Den er mot islam. Det er bare IS som kjemper mot.

Det andre slående trekket er billedspråket. Det er hentet fra dataspillenes verden. Slik skiller den seg fra filmene som viste drap på vestlige gisler. Dataspillreferansene er imidlertid ikke noe nytt i DAESH’ propaganda.

I flere plakataktige illustrasjoner spredt på nettet har det for eksempel vært vist til den populære, amerikanske spillserien «Call of Duty» - ironisk nok en spillserie der man blant annet kjemper mot islamistiske terrorister.

Mange kaller DAESH middelaldersk. Men billedspråket er ultramoderne og preget av vestlig populærkultur. Det er ment å appellere til et publikum som kjenner referansene.

Og i mine øyne er det viktig å forstå DAESH’ variant av ekstrem islamisme, den som også har fått minst 70 - og trolig godt over 100 - unge mennesker til å forlate Norge for å kjempe sammen med en av verdens mest ytterliggående grupper. DAESH er barbariske. Ideologien deres er antimoderne. Men de er samtidig et ytterst moderne fenomen, og et fenomen som handler om mer enn ideologi.