Hvert år kaster hver innbygger i Norge nærmere 50 kilo mat. Folk under 30 år kaster mest, og irriterer seg samtidig mest over det. Småbarnsfamilier og helt unge kaster mye, mens de med høyest utdanning og inntekt kaster mest. Frukt og grønt topper listen, sammen med brødvarer.
Feil lagring kan ødelegge mat fortere enn nødvendig. Men hvordan var det igjen, hvilke grønnsaker og frukter skal i kjøleskapet og hva trives best i en skål på benken? Hva bør ikke oppbevares sammen og hva bør puttes i pose?
Moden frukt og grønnsaker vil råtne hvis du oppbevarer dem sammen med tomat og eple. Har du en steinhard avokado, kan den derimot ha godt av et opphold i en lukket pose sammen med en tomat.
— En illustrasjon med en del grupperinger, som kan printes ut og henges på kjøleskapet er kanskje det beste.
Forholdet mellom agurk og tomat er motsatt: Agurken gjør at tomatene blir fortere dårlig. Agurken tar også lett til seg aroma fra andre grønnsaker og frukter, spesielt sitrusfrukter.
Lav temperatur, god luftfuktighet og lite lys gir generelt gode lagringsforhold. Bær, steinfrukt og de aller fleste grønnsaker trives i kjøleskapet, mens disse har det bedre i romtemperatur: agurk, artisjokk, aubergine, avokado, banan, epler, fersk ingefær, melon, papaya, pærer, squash og tomater.
Her er en tommelfingerregel: Grønnsaker og frukt som trenger mye varme og tropisk klima under vekst, skal oppbevares i forholdsvis høy temperatur. Er det dyrket i nordisk klima, oppbevares det kaldt.
— Dette kan synes komplisert, er det det?
— Ja, jeg tror nok det. En illustrasjon med en del grupperinger, som kan printes ut og henges på kjøleskapet er kanskje det beste, sier Mari Hult, en vegansk kokk fra Stavanger som står bak Vegetarbloggen.
Kokkens beste tips er å ha maten synlig, ikke gjemme bort frukt og grønt. Det hun oppbevarer i romtemperatur har hun i en stor, flott skål midt på spisebordet. Sånn minner hun seg selv på at det finnes, og det blir brukt. Dessuten er hun opptatt av å benytte seg av middagsrestene.
Grønnsaker som begynner å bli slakke, er ifølge Hult supre å koke kraft og supper på. Du kan ha dem i juice, smoothies og mye kan brukes i bakst.
Agurk: Trives best mellom 10 og 14 grader, vinduskarmen kan funke med mindre solen står på. La plasten være på til den skal brukes.
Epler: Holder seg best ved lav temperatur. Utskiller stoffet etylen, som fremmer modning og forråtnelse. Epler (og pærer) kan derfor påvirke nedbrytningen av andre frukter og grønnsaker.
Appelsiner, sitroner og lime: De fleste sitrusfrukter har få dagers holdbarhet ved stuetemperatur, så du bør ha dem i en plastpose i kjøleskapet. Sitroner oppbevares i en skål på kjøkkenbenken, adskilt fra etylenfolsomme frukter som banan og avokado.
Asparges: Holder seg et par uker i plastpose i kjøleskapet. Er de blitt slappe, kan du skjære av endene og la dem stå et par timer i kaldt vann.
Avokado: Holder seg i 2-7 dager, avhengig av modenhet. Blir brunflekket i kjøleskap, og oppbevares derfor best i en skål på kjøkkenbenken.
Bananer: Lagres i romtemperatur. Blir de prikkete i skallet og du tror du ikke får spist dem opp, kan du kutte den i biter og fryse den i terninger. Fint å bruke i for eksempel smoothie.
Blomkål: Holder inntil en måned i plastpose i kjøleskapet.
Brokkoli : Pakkes om og legges i kjøleskap, der den kan holde inntil et par uker. Blir fort dårlig hvis den ligger sammen med varer som utskiller mye etylen, blant annet epler og tomater.
Gulrøtter: Med stilk blir de slappe etter få dager. Fjern stilken og legg dem i en pose i kjøleskapet. Der kan de fint holde seg i 2-3 uker.
Hvitløk: Holder seg inntil et halvt år i kjøleskap, og 3-4 uker i stuetemperatur.
Jordbær: Ikke legg dem i kjøleskap hvis du skal spise dem samme dag. De kan gjerne kjøles hvis de skal spises dagen etter.
Poteter: Bør oppbevares mørkt og kjølig ved 8-10 grader. Får de for mye lys, dannes et giftstoff som gjør dem grønne. Du bør ikke spise grønne poteter.
Kiwi: Skal ikke i kjøleskap. En moden kiwi kan holde i 3-5 dager, mens umodne holder et par uker i stuetemperatur.
Løk: Unngå både plastpose og kjøleskap. Løk kan holde opp til seks måneder hvis de lagres tørt og kjølig.
Paprika: Liker seg best i kjøleskap, ved 7-10 grader. Da holder rød og gul paprika en ukes tid, den grønne dobbelt så lenge.
Rotfrukter: Legges i kjøleskapet.
Tomater: Modningen stopper opp i kjøleskapet, der tomatene mister smak og aroma. Bør derfor oppbevares i en skål på kjøkkenbenken.
Datostempelet er for mange fasiten på om maten er god eller ei. På eggekartongene er datoen satt etter europeiske regler, men norske egg varer veldig mye lenger enn disse 28 dagene.
— En tredjedel av verdens matproduksjon kastes, det meste fra husholdningene.
En forskergruppe fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) begynte allerede i 2001 med å utvikle noe som skal motvirke misvisende datomerking. Resultatet heter Keep-it og er en holdbarhetsindikator som måler tid og temperatur. Forskerne har funnet frem til en kjemisk blanding som etteraper nøyaktig hvordan de enkelte produkter reagerer på temperatur over tid. Indikatoren viser hvor lang holdbarhet produktet har - i realiteten - fordi den vet hva den har vært utsatt for etter at den ble produsert. Indikatoren gir beskjed når produktet ikke kan brukes lenger.
— En tredjedel av verdens matproduksjon kastes, det meste fra husholdningene. Den vanligste årsaken er at maten er «utgått på dato». Men dagens datomerking gjør en dårlig jobb når det gjelder å skille mellom mat som er trygg å spise, og mat som bør kastes fordi bakterieinnholdet er for høyt. En kylling kan vare i halvannet døgn eller 20 dager, alt etter hvilken temperatur den utsettes for, sier Kristen A. Hovland, administrerende direktør i Keep-it Technologies.
Han mener problemet ikke bare handler om mangel på kunnskap, men også informasjon om produktets tilstand. Etter at ti millioner produkter nå har hatt indikatoren på seg, er de sikre på at den norske oppfinnelsen virker som den skal. Det lille selskapet er klar for å ta det store, neste skrittet, og jobber mot det internasjonale markedet.
— Det er utrolig viktig å sikre at maten til pasientene er trygg, og da må den holdes kjølig.
Blant dem som har testet ut produktet, er Oslo universitetssykehus, som hver dag kjører mellom 800 og 1000 middagsretter ut til pasientene. En maskin fester Keep-it på laks- og kjøttkakemiddagene, mellom 200 og 300 hver dag.
— Vår erfaring er at dette fungerer veldig bra. Det er utrolig viktig å sikre at maten til pasientene er trygg, og da må den holdes kjølig, sier kjøkkensjef Egil Brevik ved hovedkjøkkenet på Ullevål. Universitetssykehuset har brukt Keep-it i et års tid.
— Indikatoren registrerer det hvis det skjer avvik under transport. Systemet er fascinerende og veldig enkelt. Det står «Spis» eller «Ikke spis» på emballasjen, forteller Brevik.
Kilder: matvett.no, taenk.dk, matportalen.no, nrk.no, Opplysningskontoret for frukt og grønt og en undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av grønnsaksprodusenten Findus.
Dyrker i byer over hele Europa
Med lisens til å chille