Nyoppstartede Grønt Senter på Odderøya vil at vi skal dyrke mer mat i byen. De har overtatt den totalrenoverte Kommandantboligen på Odderøya, og fylt den med grønne, miljøvennlige ideer. Grønt senter er et samarbeid mellom Stiftelsen miljøfyrtårn, Grønn hverdag og Kristiansand kommunes "Grønn forvaltning", og skal framover fungere som møtested, konferanselokale og en demonstrasjon av hvordan man kan dyrke ureist mat i egen hage.
— Man trenger ikke engang å ha en egen hage. Det er utrolig hva man dyrke i, sier Arne Otto Iversen i Grønn Hverdag og tar oss med ut i demonstrasjonshagen foran Kommandantboligen.
Han mener en gammel rissekk, en potte, en verandakasse eller en takrenne har like stort potensial for å bli en god matprodusent som en hageflekk, og forteller om den store og voksende "urban gardening"-trenden som sprer seg i store byer over hele verden.
Trendy
— De mest trendy og urbane menneskene har fått dilla på dette, og jeg tror også at kristiansandere er klare for det, sier Linn Grøtberg i Stiftelsen Miljøfyrtårn. - Nylig var vi på inspirasjonstur til München, hvor vi så at det kun er kreativiteten som setter grenser for hvor man kan dyrke. Geriljahaging er blitt stort der, og folk tar alt mulig i bruk i byrommet, forteller hun.
Hun mener nærheten til naturen, det at barna får se hvor maten kommer fra og roen man får ved å drive med hagearbeid er veldig viktig, og noe vi har behov for i hverdagen.
For å demonstrere alt man har muligheten til å dyrke her i Norge, har teamet satt opp en demonstrasjonshage, hvor blant annet paprika, mais, knutekål, diverse krydderurter og sukkerplanten stevia i løpet av sommeren har vokst seg store og fine.
— Det som er viktig er samplanting, sier Milly Østenstad i Fremtiden i våre hender.
— Samplanting betyr at man dyrker vekster som drar nytte av hverandre side om side. I demonstrasjonshagen, som vi har lagt opp som en såkalt "stjernehage", står blant annet kålen i nærheten av planter som holder insektene unna. Det kan også være lurt å endre vekster fra år til år. Noen av plantene vi har i demonstrasjonshagen brukes kun til å slås ned for å gjødsle jorda. Naturlig gjødsel er viktig når man skal dyrke økologisk, og har man god jord får man til det meste, sier hun.
Hagarbeid i skolen
På grunn av sine drevne grønne fingre, har hun hatt hovedansvaret for beplantningen ved Grønt Senter.
— Jeg ønsker på sikt at vi kan få flere skolehager også, slik at barna kan lære om dette og drive med dette også på skolen, sier Østenstad.
Et godt eksempel på at vi kjøper og importerer matvarer vi egentlig har full anledning til å dyrke selv, er salaturten ruccola.
— Vi importerer massevis av ruccola fra Italia, men vet egentlig folk at ruccola vokser vilt i Østerdalen, spør hun.
Ordfører på besøk
Når God Helg besøker Grønt Senter, er også ordfører Arvid Grundekjøn og Stavangers ordfører Christine Sagen Helgø invitert for å få en omvisning i det som sies å være det flotteste grønne senteret i hele landet.
De er åpenbart fascinert, og får selvfølgelig smaksprøver på de ureiste godsakene fra hagen. Den 19. september, på selve åpningsdagen, får senteret nok en gang storfint besøk. Kronprinsesse Mette-Marit kommer for å foreta den offisielle åpningen. Kronprinsessen har lenge vært opptatt av miljø og gjenbruk og støtter blant annet Miljøagentene, barnas mijøorganisasjon.
Alle kan gjøre litt
Grønt Senter på Odderøya har også nylig vært arena for et møte om pilotprosjektet "Grønne tak", som går ut på å dyrke på takene av nybygg i store byer for å redusere CO2— utslipp. Teamet på senteret mener privatpersoner kan ha innvirkning på klima og miljø, og at matindustrien spiller en viktig rolle her.
— Skal man løse klimautfordringer, kan vi gjøre noe som enkeltmennesker. 1/3 av klimaendringene står matproduksjonen for, spesielt produksjonen av kjøtt. Vi redder selvfølgelig ikke verden alene med dette, men det er interessant å tenke på at bare for 50-60 år siden var en mye større andel av det vi spiste kortreist mat. Det er en ganske enkel filosofi; det som er godt for kroppen er godt for miljøet, sier Arne Otto Iversen og refererer til at et større inntak av frukt og grønt er veien å gå om man skal tenke helse og miljø.
På sikt håper senteret at også Kristiansands politikere vil hive seg på trenden og kanskje gjøre det mulig å dyrke flere nytteplanter på grønne flekker i byen.
— Vi håper at det at vi samlokaliserer oss her på Odderøya, noe som er ganske unikt, vil være positivt, og at vi kan dra nytte av hverandre og dra hverandre i riktig retning, sier Grøtberg.