Moderne byfolk har også behov for å få skitt under neglene, og for å vise barna sine at gulrøtter vokser opp fra jorden før de pakkes i plast og havner i butikken. Mange drømmer om egendyrkede, økologiske grønnsaker og urter. Men langt fra alle har en egen hage eller balkong. Derfor er behovet for parsellhager stort og underdekket i de største norske byene.
Entusiasme
I fjor vår hadde Oslo 19 etablerte parsellhageområder med til sammen rundt tusen parseller. De fleste på 50 kvadratmeter eller mindre. Da Herligheten urbane hage åpnet i Bjørvika i 2013, stilte 3800 personer seg på venteliste for å få én av de 100 palle-parsellene på fem kvadratmeter.
— Jeg har aldri opplevd maken til entusiasme og energi, sa prosjektets leder, Anne Beate Hovind.
På forsommeren i fjor sto nærmere 1000 på venteliste i de etablerte parsellhagene i Oslo, ingenting var ledig. Dette er langt mer enn en dobling siden 2010, da 400 ventet. Det er ikke uvanlig å vente i mange år på å få tildelt en liten jordlapp.
Ikke alle orker å vente på det. Gerilja-gartnere driver hagearbeid på tomter eller områder som de ikke eier eller har lovlig rett til å bruke, som regel forlatte urbane tomter eller andre byområder som ikke passes på eller vedlikeholdes av noen. Aktivistene sniker seg gjerne ut om nettene og planter grønnsaker eller blomster som skal forskjønne området.
Green Guerrilla
Allerede på 1970-tallet eksisterte en organisasjon som kalte seg Green Guerrilla Group i New York. Et av deres mest kjente stunt var å forandre en ubrukt og forvokst privat tomt til en grønn byhage, som ble populær blant folk i nabolaget. I dag tas hagen vare på av frivillige, men er nå også offisielt beskyttet som grøntområde.
— Ulovlig hagearbeid er dokumentert i historiske tekster fra England, der mennesker allerede på 1700-tallet anla hager på tomter de ikke disponerte eller eide, forteller mannen bak Guerrillagardening.org, Richard Reynolds.
Han startet nettsiden som en blogg i 2004, for å dokumentere sine solo-gerilja-aktiviteter utenfor en nedslitt, kommunal boligblokk i London.
— På denne tiden var motivasjonen min såre enkel. Jeg var bare en frustrert gartner som ville gjøre nabolaget litt penere, forklarer Reynolds.
Det som startet som en veldig lokal hobby, har vokst til å bli et globalt nettverk av geriljagartnere. Reynolds har gitt ut boken «On Guerrilla Gardening», og reiser mye rundt i verden og snakker om ideene og aktivitetene.
En sentral, norsk geriljagartner og lokalpolitiker for Sp, er Daniel Stephanek. Han er aktiv i Oslo og har studert det internasjonale fenomenet i åtte år. Da han hørte om begrepet, hadde han drevet med «ulovlig» planting i flere år. For å glede omgivelsene og fordi han tror grønnere byer kan være løsningen på flere samfunnsproblemer.
Verdier
Stephanek reagerte på at det i bydelen han bor i var store grøntområder som ikke var i bruk. Han levde i en bydel preget av lokal forsøpling og en tung motorvei, og syntes ikke det er riktig at mennesker skal leve sånn. Han ønsker å gi noe tilbake til omgivelsene gjennom å inspirere andre.
— Noen ganger er ikke jussen tilrettelagt for tiden vi lever i. For meg handler det om verdier, mennesker i by og den universelle betydningen av å være et menneske. I områdene der vi har plantet, merker vi positive endringer. Folk prater mer med hverandre. Det enkle og vakre er universelt, sier han, og forteller at de i fjor plantet 1000 georginer i bydelen hans - og mye økologisk mat som befolkningen kan høste fritt av. I år skal de plante dobbelt så mange georginer.
— Tanken er at hvem som helst skal kunne plante noe hvor som helst, sier Annikken Jøssund.
Hun startet Facebook-siden Geriljahage sammen med noen venner, og sier at dette er en bevegelse — ikke en organisasjon.
— Aktivistene har ulike motiver. For noen er det spenningen, å dra ut og plante om natten. Hver gang du går forbi, vet du at det der har du dyrket. Kanskje noen andre følger opp og vanner plantene. Mange synes «hemmelig»-aspektet er forlokkende, for andre er dette mer en politisk statement, sier Jøssund.
Spire
Hun tror grunnen til den økende interessen for planting er sammensatt, men at det helt enkelt handler om et behov for å kanalisere engasjementet for miljøet ut i en konkret og positiv handling. Å få et frø til å spire. Så enkelt og så stort.
— Jeg tror det senmoderne forbrukersamfunnet har behov for noen ekte impulser, der vi kjenner at vi er koblet til et større system - som naturen. Vi trenger å oppleve at vi ikke er så langt unna de naturlige prosessene, selv om det kan føles sånn i butikken, mener Jøssund.
Oslos eldste gjenværende parsellhage, på Ekebergløkka, ble etablert i 1917. Formålet den gangen var å gi de sosialt svakeste familiene anledning til å dyrke jord, for å bedre økonomien og gi et tilskudd til familiens matforsyning. Hagene ga dem også anledning til å komme seg ut av trange leiligheter, og arbeidet med jorden ble sett på som en sunn og disiplinerende hobby.
Med tiden har matauk-aspektet og alvoret nærmest forsvunnet. Nå er det i økende grad rekreasjon, sosialt samvær og hygge som er det sentrale. Blant Oslos parselldyrkere finnes en betydelig andel innvandrere.
Økologisk
Kjøkkenhagen ble en enorm global trend da Michelle Obama gjorde en del av plenen i Det hvite hus om til en økologisk kjøkkenhage, og i Europa finnes omkring tre millioner organiserte kolonihager — parsellhagens storebror. De har en liten hytte på hver parsell, i tillegg til felles festplass, lekeplass og forsamlingslokale. Spesielt i Tyskland og Polen er det mange, men de finnes også i stort antall i Nederland, Danmark, Sverige og USA. I England har de hatt «allotment gardens» fra midten av 1700-tallet og det er fortsatt aktivitet i alle kolonihagene i London og andre byer. Gjerne midt i byen.
I Danmark anslås det å være omkring 60.000 kolonihager. De fleste er «overnattingshaver», der det er tillatt å bo hos sommeren. I Norge finnes et lite antall kolonihager, organisert i et felles forbund.
Midt i Bergen ligger Fløen Parsellhage, som lenge var den eneste gjenværende i byen. Her har det vært skolehage siden 1914, nå er de 80 parsellene leid ut til all slags folk. De siste årene har ventelisten vokst og vokst, så nå har styret satt midlertidig stopp. De tar ikke imot nye henvendelser før listen med mer enn hundre navn på er halvert.
— Interessen har eksplodert. Vi har aldri hatt så mange på venteliste før, forteller styreleder Knut Sætersdal.
-Elisabeth Heggland Urø er hageblogger og fylkesleder for Hageselskapet Hordaland. Hun har engasjert seg kraftig for å få antallet parsellhager opp, og har ansvaret for en ny som nettopp åpnet i Bergen.
— Jeg oppfordrer de som har ledig jord om å stille den disponibel. Etter at jeg skrev om parsellhager på bloggen i fjor, ble jeg nedringt av folk fra hele landet. Interessen er veldig stor.
— Hva kommer denne grønne interessen av, tror du?
— Hagearbeid er utrolig i tiden. Det har ikke vært så populært siden 1970-tallet. Jeg tror det handler om en økonomisk usikkerhet. Mange sier til meg at de vil ha muligheten til å dyrke sine egne grønnsaker, i tilfelle krise. De har lyst til å kunne klare seg selv.
Kilder: parsellhager.no; oslokolonihaver.no, Norsk kolonihageforbund, Kolonihaveforbundet for Danmark,, Klikk Bolig, D2.
Vil lære oss å leve grønt midt i byen
Flere sover i hagen