Helt siden jeg var tidlig i 20-åra har vekta mi økt sakte, men sikkert. Jeg merket ikke at jeg ble større og garderoben min passet like godt i takt med at jeg kjøpte mer romslige størrelser. I midten av 20-åra bestemte jeg meg for å slanke meg litt. Jeg fant fram baderomsvekta og var lett sjokkert over at den ikke viste «error», men det var nok ikke langt ifra. Der sto jeg og veide 140,3 kg og klærne viste xxxl.
Hva hadde egentlig skjedd med meg? Mye av forklaringen handlet om chips og dipp, mye god mat og utrolig mye øl. Det viktigste av alt var likevel at jeg ikke var i bevegelse. Jeg jobbet på kontor og satt hele dagen.
Nå skulle jeg endre livet mitt! Jeg skulle begynne å trene, siden mange kilo skulle vekk og jeg skulle bytte ut hele garderoben min.
Jeg startet med godt mot, meldte meg inn på et av byens treningsstudioer og kom i gang.
Tilbake til chipsposen
Dette var den første av mange nær identiske hendelser for min del. Jeg sluttet nemlig på gymmen etter bare noen uker, da jeg ikke orket mer. Jeg hadde gått altfor hardt ut og ble lei trening, så da var det rett tilbake på sofaen og chipsposen jeg trivdes så godt med.
Da jeg passerte 30, hadde jeg vært medlem av fire-fem treningssentre og hatt like mange nedturer. I midten av 30-åra begynte jeg å lese om ulike slankekurer og tenkte at dette passet for meg. Kiloene rant av, jeg hadde begynt å trene crossfit en-to ganger i uka og var superfornøyd. Men like fort som kiloene forsvant kom de tilbake igjen.
Etter hvert klarte jeg å holde vekta mellom 115 og 120 kilo. Hvert år prøvde jeg igjen med ny slankemetode og litt trening, og var faktisk nede i 103 kilo da jeg skulle i bryllup til min svoger i 2017. Da vinteren kom, var jeg raskt oppe i 115–120 kilo igjen. En periode i 2019 var jeg oppe i 128 kilo. Det hjalp ikke at jeg jobbet som langtransportsjåfør på den tiden og trodde jeg levde sunt. Vekta viste med all tydelighet at jeg ikke gjorde det.
Fikk drahjelp
Omsider snudde det, og jeg fant løsningen som passet for meg. En sommerdag i fjor var jeg og min blivende kone ute og gikk ei løype fra Ti på topp-turene som vi melder oss på hvert år. Pusten min var som den til en strandet hvalross og jeg vekket vel alle dyr og insekter i skogen denne tidlige søndagsmorgenen. Da kom spørsmålet om vi skal bevege oss hver dag i et år, og uten at jeg tenkte meg om, svarte jeg:
– Ja, men kun hvis du hjelper meg med kostholdet og maten.
Jeg startet med å telle kalorier, mens jeg fortsatte å bevege meg. Jeg brukte alt jeg kunne av trim, som sykkel og jogging (jeg har personlig rekord nå og kan løpe over fem kilometer uten stopp, mens tidligere kunne jeg knapt gå én kilometer uten pause). Nå har jeg satt meg et personlig mål om at neste sommerløp i Kristiansand skal jeg stille til start.
Familiemoro
Mesteparten av trimmen får jeg på CrossFit 46 og der er jeg nå fire-fem ganger i uka og stortrives med det. Nå trener vi der nesten hele familien: Samboer, to barn, svoger, nieser og nevøer. Til sammen er vi ni stykker fra 13 til 47 år som trener sammen minst én dag i uka og vi har det supergøy sammen.
Jeg skal ærlig innrømme at den lille interne konkurransen mellom min svoger og jeg trigger meg veldig. Jeg vil veie mindre enn ham, jeg ønsker å løfte mer enn ham, men alt i alt så har vi det bare gøy på trening og jeg får veldig god støtte i det jeg driver med.
I skrivende stund har jeg vært i bevegelse hver dag i 200 dager og målet er å klare 365. Men det kommer til å bli flere, for 1. januar meldte jeg meg på 365challenge.no og der er støtten enorm, så de folka som logger der skal jeg følge fram til 31. desember. Vekten min står på nå på 90,8 kilo og garderoben min er byttet ut fra xxxl til m/l og jeg har det helt fantastisk med meg selv om dagen. Snart kan endelig sommerkroppen 2010 være på plass, 11 år forsinket.
Les også:
– Endelig noe som funker for meg