Etter to tette graviditeter med bekkenløsning hadde kristiansanderen Monica Hurley (32) konstant vondt i korsryggen. Etter en livsstilsendring som begynte i mai fjor er hun kvitt plagene og er i sitt livs form. Bildene er tatt med seks måneders mellomrom, det første i mai i fjor. Etter to tette graviditeter med bekkenløsning hadde kristiansanderen Monica Hurley (32) konstant vondt i korsryggen. Etter en livsstilsendring som begynte i mai fjor er hun kvitt plagene og er i sitt livs form. Bildene er tatt med seks måneders mellomrom, det første i mai i fjor. Foto: Privat

Fra «bursdagsdiett» til lavkarbo og trening

I flere år har jeg spist usunt og vært lite aktiv. Da badevekta viste tresifret, måtte jeg virkelig ta grep.

For første gang på mange år er ikke nyttårsforsettet mitt å gå ned i vekt. Fra mai til oktober 2020 har jeg gått ned 25 kilo ved hjelp av lavkarbokosthold og trening. 

«Monica, du klarer alt du vil i livet. Dette klarte du ikke, fordi du ikke vil det nok». Det sa min gode venninne etter nok et mislykket «nytt og bedre liv» – forsøk utpå nyåret 2020. Jeg hadde gått i samme fella som jeg alltid har gjort: Gått for hardt ut andre nyttårsdag. Etter å ha vært sulten i seks uker og svettet meg gjennom hjemmetrening på stuegolvet, ga jeg opp. Fem kilo lettere. Det var ikke et dårlig resultat, men det var ikke verdt det. Et blad isberg på Rugsprø til lunsj er for spesielt interesserte. Jeg elsker mat og hater å være sulten. Vipps så var jeg tilbake til startvekta, pluss et par-tre koronakilo, sånn for sikkerhets skyld.

Jeg hadde gått i samme fella som jeg alltid har gjort.

Energi på bunn

Etter 17. mai-feiringen viste vekta 101 kilo fordelt på mine 180 centimeter. Jeg hadde akkurat begynt på jobb etter fødselspermisjon. Stillesittende hjemmekontor. Energien var på bunn. Jeg var aldri direkte misfornøyd med utseendet, men det var kjipt at halve garderoben ikke passet. Fysisk aktivitet var tungt, og jeg hadde lite overskudd til barna på ett og tre år.

Også disse bildene er tatt med et halvt års mellomrom. Foto: Privat

Etter to tette graviditeter med bekkenløsning hadde jeg konstant vondt i korsryggen. Jeg kunne ikke sove på ryggen og våknet med smerter hver gang jeg måtte snu meg i senga. Kiropraktoren skyldte på svak kjernemuskulatur. Medisinen jeg fikk anbefalt var tur i ulendt terreng. Jeg ville helst ha massasje og en pille jeg kunne spise.

Jeg ville helst ha massasje og en pille jeg kunne spise.

For det liker jeg veldig godt; å spise. I mange år har jeg vært iherdig tilhenger av bursdagsdietten. Kos og kalas hver dag. Evig lørdag. Jeg kunne lett sluke en melkesjokolade i bilen på vei hjem fra butikken for å døyve søtsuget. Jeg bor 400 meter fra butikken og kjørte bort, selvsagt. Det er mange tomme kalorier inn på veldig kort tid. Det blir kilo av sånt.

Diett og turgruppe

Redningen ble «lavkarbo». Lillesøster og samboeren hadde prøvd dietten med stor suksess. De snakket om kostholdet som nyfrelste evangelister. «Aldri sulten! Masse energi!», sa de. Jeg var veldig skeptisk. Egg og bacon til frokost hver dag? Smørkokt blomkål? Ingen frukt? Er det ikke veldig uetisk å spise så mye kjøtt? Jeg fant fort ut at lavkarbo kan være så mangt. Det som funket for lillesøster funket ikke for meg. Mitt fokus ble på reine matvarer. Jeg holdt meg helt unna hvitt mel og alle former for sukker og stivelse. Til middag ble det ofte kylling eller fisk med en stor salat med avokado og fetaost. På fredagen ble det ekstra kos med hjemmelaget panna cotta og Cola Zero. Det var en ny opplevelse å kunne spise seg ordentlig mett på «slankekur».

Det var en ny opplevelse å kunne spise seg ordentlig mett på «slankekur».
Foto: Privat

Ut på våren var vi en gjeng slitne småbarns-mammaer som ønsket å komme i form. Vi ble enige om å gå tur på kveldene, når ungene var i seng. Vi laget en Facebook-gruppe som vi ga det originale navnet «Turgruppa». I den gikk det på runde hvem som bestemte turens destinasjon og lengde. Før tilbrakte jeg kvelden på sofaen med kosemat og fire episoder på Netflix. Nå ble to av episodene byttet ut med venninneprat og trim. Vi gikk en times tid hver kveld og ble fort godt kjent med Søgnes turstier. Sommerferien kom, og oppmøtet i turgruppa ble tynnere og tynnere. Jeg fortsatte å gå gjennom hele sommeren. De gangene jeg gikk alene, hørte jeg på podkast eller bare på stillheten. Den er nydelig når man har to små gutter i huset.

Fikk en pangstart

Kiloene rant av. Fem kilo de første to ukene. Det var dette jeg trengte. En «quick fix». Jeg var supermotivert! Sammen med pulsklokka brukte jeg en app for å logge det jeg spiste. Det var viktig for meg å holde oversikt over kalorier inn og kalorier ut. Dette har jeg gjort mye før, de gangene jeg feilet. Men denne gangen var jeg aldri sulten. Jeg kunne spiste jarlsbergost og avokado hver dag. Søtsuget ble borte, hormonene stabiliserte seg og humørsvingningene opphørte. Etter mange kilometer i skogen var smertene i korsryggen også helt borte. Jeg kunne ligge på ryggen og sov natten gjennom. Kiropraktoren hadde hatt rett.

Nå ble to av episodene byttet ut med venninneprat og trim.

Hverdagsaktivitet har fått en helt ny betydning for meg. Før jeg fikk barn, pleide jeg å sitte stille 23 timer i døgnet for så trene en time på treningssenter. Det var overraskende å se at jeg forbrenner mye mer kalorier på en helt vanlig lørdag som småbarnsmor. Ofte går jeg flere kilometer i Dyreparken, helt «ubevisst og gratis». På dager med dårlig vær er det sjelden problematisk å klokke inn 10.000 skritt innenfor husets fire vegger. Det er hyggelig når pulsklokka forteller deg at du har vært aktiv i tolv timer allerede før klokka fem på ettermiddagen. Da gjør det ikke noe at man er sliten på kvelden og ikke kommer seg av gårde på trening.

Målet var å gå ned 23 kilo innen jul. I slutten av oktober hadde jeg gått ned 25 kilo og 81 centimeter fordelt på kroppen. BMI er gått ned fra 31 til 23. Klesstørrelsen er redusert fra 44 til 40. Jeg ble overrasket over at jeg nådde målet så mye tidligere enn planlagt. Så begynte den virkelige utfordringen: Å holde vekten.

Begynte på treningssenter

Kveldene ble mørkere og kaldere og det fristet ikke lenger å gå på tur. Jeg meldte meg inn på treningssenter og begynte med styrketrening og løping på mølla, tre-fire ganger i uka. Det var motiverende å kjenne at kroppen var lett og at den ble fort sterk. Etter bare seks uker kunne jeg løpe 10 km på under en time. Plutselig klarte jeg fem push-ups også.

Så begynte den virkelige utfordringen: Å holde vekten.

Med hardere trening måtte jeg tilføre mer karbohydrater til kosten. Jeg var litt spent på hvordan det ville gå. Jeg hadde lest flere steder at «du går opp igjen med en gang du slutter med lavkarbo» og «lavkarbo er en livsstil, ikke en slankekur». Skulle jeg virkelig aldri spise kanelboller igjen? Alltid takke nei til kake i bursdag? Pirke ut pastaen fra kyllingsalaten? Nei, sånn kunne ikke jeg leve resten av livet. Jeg begynte forsiktig med grove karbohydrater fra fullkornsprodukter. Deretter ble det kake i bursdag, focaccia til tapasen på jentekvelden, kakemann i kaffepausen på jobb og riskrem på julaften. Det gikk kjempebra! Jeg har masse energi på trening og vekten har ikke rikket seg et gram.

Halvmaraton til sommeren

Jeg har lært at nøkkelen til frisk kropp og sinn er næringsrik mat og riktig aktivitet. Mitt 101 kilo tunge selv hadde himlet hånlig med øynene til denne uttalelsen; alle vet jo at man skal spise sunt og trene! Men det er faktisk så enkelt, og så vanskelig. Det er en grunn til at alle anbefaler dette; det funker! Det krever viljestyrke og motivasjon, i bøttevis. Endelig klarte jeg det, fordi jeg fant noe som funket for meg, og fordi jeg ville det nok.

Jeg har masse energi på trening og vekten har ikke rikket seg et gram.

Og hvis du lurte: Nyttårsforsettet for 2021 er å løpe halvmaraton på Sommerløpet i august.

Les også:

– All overvekt sitter i hodet

Fra rusmisbruk og overvekt til en sunn livsstil

Fra pubkrakken til styrkerommet

Mine fem avgjørende øyeblikk for et lengre liv

Det starter i topplokket