I november 2017 hadde jeg fått nok. Jeg var lei av å være overvektig, jeg var lei av å ligge med smerter på sofaen og jeg var lei av ikke å ha overskudd til mine to gutter på da sju og ett år. Selv om det var tungt å komme i gang, sluttet jeg å lage unnskyldninger og begynte å trene.

Jeg kastet godis-reservene i skapet og startet med å trille barnevogna ei mil om dagen. Etter hvert kom jeg så smått i gang med styrketrening på et treningssenter sammen med ei venninne. Jeg merket til min store glede at jeg fikk overskudd og bedre humør og at smertene i kroppen også ble mindre. Da jeg fikk påvist fibromyalgi omtrent på denne tiden, fikk jeg nok en bekreftelse på hvor viktig det er med fysisk aktivitet. Hvis jeg ikke trener, stivner jeg. Det gjør rett og slett vondt å la være å trene. Jeg skulle ønske jeg hadde fått vite dette mye tidligere.

Det gjør rett og slett vondt å la være å trene.

Kostholdsmessig har jeg kuttet ut sukker i hverdagen. Jeg spiser nå stort sett frokost, lunsj, middag og kvelds til fast tid. Jeg har byttet ut noen produkter med sunnere varianter, som mager kesam og bær, istedenfor yoghurt. Til taco er rømme byttet ut med mager kesam, kjøttdeig med karbonadedeig og brus med vann. Jeg spiser mer fullkorn pasta og har langt mer grønnsaker på tallerkenen enn før.

Livsstilsendring

Det viktigste er at dette skal være en livsstilsendring jeg kan leve med, og ikke være en diett. Diett er noe man lever på en kort periode, som gjør at man ofte faller tilbake i gamle rytmer, og legger på seg igjen.

Jeg har gått ned 34 kilo siden jeg bestemte meg for å gjøre denne livsstilsendringen og jeg ønsker at den skal vare livet ut. Som foreldreløs før voksenlivet startet har jeg hatt mine utfordringer, og jeg har slitt med å finne min identitet og hvem jeg ønsker å være.

Jeg har fått mye motivasjon fra min personlige trener det siste året, mandalitten Kjetil Finnes. Han har også en tøff fortid, men står nå mye tryggere i seg selv. Han har vunnet sin vektklasse i Norges sterkeste mann tre ganger på rad og har lært meg mye om å løfte tungt på riktig måte og å spise riktig. Jeg er rett og slett blitt ganske hekta på strongwoman og har som mål å gjøre det mye bedre enn i min debut som rimelig utrent utøver i Kick Open i 2019.

Fra min konkurransedebut i Kick Open i april 2019. Foto: Gerrick Robinson

Vil bli personlig trener

Jeg har vært uføretrygdet i sju år og det ønsker jeg å gjøre noe med. Treningssenteret jeg trener på hadde ingen ledige stillinger, så jeg meldte meg frivillig til å jobbe dugnad med vasking og sitte i resepsjonen. Etter hvert fikk jeg min egen gruppetime som heter «Råsterk». Jeg er utdannet kontormedarbeider, men det passer dårlig for meg å sitte stille og jobbe. Min mål er å utdanne meg som personlig trener innen rehabiliteringstrening, slik at jeg kan hjelpe andre som har slitt med det samme jeg har gjort.

På trening i august 2020. Foto: Privat

Jeg ønsker å vise mine to barn, særlig min eldste sønn på snart 11 år som har spesialbehov, at om man står på hardt nok, kan man klare å nå sine mål, selv om de ser umulige ut i begynnelsen. Planen min i fjor var å jobbe mot Norges sterkeste i september, men så svikta helsa helt i mai, og jeg var mye inn og ut på sykehus. Nå er formen mye bedre og jeg har virkelig lyst til å konkurrere igjen så fort koronarestriksjonene slipper taket.

Om man står på hardt nok, kan man klare å nå sine mål.