«Strandkrabba» er en tekst skrevet av André Vaaler. I videovinduet øverst kan du se Vaaler framføre teksten sammen med Oscar Jansen på flygel og Tore Bråthen på flygelhorn.
Denne sommeren har vært grusom, og heldigvis er den snart over. Jeg har ligget mye halvdød i røde og gule spann.
I dag morges ble jeg lurt igjen av en klesklype med blåskjell. At jeg aldri kan lære! Rett etter ble jeg kastet langt ut til et sted hvor jeg aldri noensinne har satt mine klør.
Og på ettermiddagen ble jeg fanget av en grinete unge med armringer. Han ga seg aldri, og hele familien hans jublet da jeg lå i håven.
Det er noen som koker suppe på oss, og de voksne på denne stranda bruker meg, en bitte liten krabbe, som barnevakt. Selv ligger de bare og later seg i sola.
Jeg er veldig glad for at akkurat jeg ikke har blitt kokt og spist. Men det er liksom ikke så morsomt å ligge i ei bøtte, med altfor lite vann, sammen med resten av familien heller.
En gang var det en guttunge som telte oss til 88 før han slengte hele storfamilien i hytt og pine. Det gikk en hel vinter før vi fant hverandre igjen.
Nå er det heldigvis snart slutt på sommeren.
Vi koser oss med kald, frisk sjømat, forteller historier og har det kjempegøy.
«Husker dere da jeg krøp ned i badebuksa til den gutten?» sier jeg. «Og da jeg kløp meg fast i tommelen til jenta som fanget meg?»
Vi løfter klørne høyt, koser oss og ler sammen.
Og best av alt: Det er ingen barn som vil leke med oss. Vi har ungefri!
Men vi er også litt lei oss og tenker på alle dem som forsvant i sommer.
Du har sikkert hørt at vi må ta vare på naturen, men jeg, en helt vanlig strandkrabbe, er kanskje for liten til å bli tatt vare på?
Sommeren er ikke god for alle.
PS! Strandkrabba ble skrevet i Helleviga i 2004 og ble framført for første gang i Vågsbygd i 2016 av MENNiMODUS, der Alf Vaksdal er med i tillegg til Bråthen, Jansen og Vaaler.
Båttanker
Mitt liv som Kvadraturen