— Neida. Det er ikke kaldt i det hele tatt, bedyrer statist Morten Markseth grøssende.

I bar overkropp har han statistrollen som «Selvpisker 1» under botsprosesjonen som lørdag trasket fram og tilbake på jordene ved Tveit kirke. Regissørene Kristian Landmark og Ole Bernt Tellefsen kunne ikke ønsket seg en mørkere middelalder enn denne regntunge novemberformiddagen.

— Og så går dere bare inn foran kamera ved muren der, roper Tellefsen til den hutrende hopen som forestiller bønder, soldater og munker i det Herrens vanskelige år 1349.

F.v. Ole Bernt Tellefsen (regi), Svein Tallaksen (produsent) og Kristian Landmark (regi) diskuterer retningen på prosesjonen. Foto: Torgeir Eikeland

— Vi fortsetter på det vi gjorde med «Med rett til å kapre». Det er nesten ikke laget historiske dokudrama filmer i Norge før. Målet er å få vist også denne filmen på NRK slik vi fikk med den forrige filmen, sier Landmark. Suksessen med filmen om kapervirksomheten på Sørlandet har gitt mersmak. Nå er det Svartedauen som skal dramatiseres.

Samarbeid

Filmprosjektet kan også være starten på et større, tverrfylkelig samarbeid både sykehusmiljø og politikere kunne dra lærdom av. Her har filmkompetanse fra både Aust- og Vest-Agder funnet hverandre.

— Vi er et altfor lite filmmiljø til at vi kan sitte på hver vår haug, sier produsent Svein Tallaksen fra arendalsfirmaet Media Service. Sørnorsk filmsenter har oppfordret til samarbeidet, og de har også støttet prosjektet med 90.000 kroner. Arbeidsinnsatsen som er lagt ned anslår filmskaperne til å tilsvare 500.000 kroner.

Men foreløpig er filmen bare på pilotstadiet, og både denne helga og den forrige har blitt brukt til å spille inn pilotfilm.— Vi liker å ta for oss perioder i norgeshistorien der virkeligheten ikke var til å kjenne igjen fra i dag, sier Landmark.

Vikinglag

For å gjenskape året 1349 har filmskaperne fått hjelp av blant andre Agder Vikinglag, Egdehirden og Odd Fellow-losjen.

Laura Christina Brøvig Vallenes har den bærende rollen som kvinnen som minster mannen i Svartedauen. Foto: Torgeir Eikeland

Rekvisitter er det Jarle Christiansen som står for, og den bærende rollen innehas av Laura Christina Brøvig Vallenes.— Jeg har ikke noe navn i filmen. Jeg er bare «kvinnen», sier hun.

— Filmen begynner med at arkeolog Yvonne Willumsen graver fram et skjelett i en grop vi har laget her borte, forklarer Ole Bernt Tellefsen.

Så zoomer bildet slik at skjelettet blir til ansiktet til «kvinnen» der hun tråkker over jordene i botsgang. Hun har mistet mannen i pesten, og er blitt alene med ungene.

Professor

— Svartedauen la faktisk noe av grunnlaget for det som har blitt Norge i dag. Den sosiale samvittigheten som ligger i bunnen for velferdsstaten ble unnfanget her. Man ble nødt til å ta vare på hverandre utenfor rammene av familien, sier Kristian Landmark.

Dette kommer også fram i dokumentardelen av filmen.

— Vi har filmet et intervju med professor Ole Jørgen Benedictow. Han er en av de største ekspertene på Svartedauen, sier Landmark.