KRISTIANSAND: — Farsund har vært bevisst sin historie, og vist den fram. Kristiansand har gjort det motsatte. Hvis de ikke tar hintet nå, vet jeg ikke hva vi skal gjøre. Vi har lagt pakka klar, sier Ole Tellefsen til Fædrelandsvennen.

GOD PLASS: Filmtrioen Kristian Landmark (f.h.), Ole Tellefsen og Christian Wulff tror på mellom 200 og 600 publikummere på førpremieren i sal 1 på Fønix tirsdag. Til venstre Gunnar Eikli, en av Sørlandets mest kunnskapsrike innenfor kystkultur og kapervirksomhet. Eikli brukes også som kilde i dokumentaren. Foto: Kjartan Bjelland

Dokumentarfilmen "Med rett til å kapre" har førpremiere i Farsund mandag kveld. Tirsdag håper Tellefsen å fylle sal 1 på Fønix i Kristiansand, før filmen onsdag vises i beste sendetid på NRK1.— Nå kjenner jeg på en utladningsfølelse, at vi endelig er i havn. Samtidig er det en "sweet victory" å få sendetid etter Dagsrevyen på NRK1. Det er noe annet enn en lokalkoloritt, sier Tellefsen.

Ukjent historie

Kapertiden var fra 1807 til 1814, da Napoleonskrigene herjet i Europa. Engelskmennene innførte handelsblokade av norskekysten, og dette førte til hungersnød i landet. Kaperskip brøt blokaden, med kongens rett, og bordet engelske skip. Disse ble tatt tilbake til priseretten, som var i Kristiansand, der det ble bestemt om utbytte kunne beholdes.

— Den store fascinasjonen er hvordan en slik dramatisk historie er ukjent for så mange. Inkludert oss selv til å begynne med. Filmen er en inngang til en enorm historie som er dårlig formidlet. Derfor er det gledelig at vi når såpass bredt ut, sier Kristian Landmark.

Nytt bilde av sørlendingen

BORDING: Her slår kaperne til. Til venstre er Arne Vilhelm Tellefsen klar til å gå om bord, mens Per Jonas Lie sørger for at piratenes båt holder seg inntil det engelske handelsskipet. Foto: Fra filmen

Det er trioen Landmark, Tellefsen og Christian Wulff som står bak dokumentaren. Egentlig skulle den lages på ett år, men prosjektet har utviklet seg underveis, og det har tatt tre år å gjøre den ferdig. Over 250 frivillige har vært involvert. Trolig vil filmen forandre på inntrykket vi har av sørlendinger, og kanskje spesielt kristiansandere.— Vi har nyansert bildet av sørlendingen. Jeg har ikke kjent meg igjen i det bilde folk stort sett har, men etter å ha gravd litt i dette, ser jeg at jeg har røtter her, sier Tellefsen.

— Jeg håper folk vil se annerledes på Norge. Dette er nær historie, fra når Norge var i nød. Jeg tror det gjør noe med hvordan vi ser på mennesker som er i nød i resten av verden. Og folk tar linken til det som skjer på Afrikas Horn, uten at vi trenger å nevne det i filmen, sier Landmark.

Kaperhovedstad

Gunnar Eikli jobber hos fylkeskonservatoren i Vest-Agder med kystkultur og kapervirksomhet som spesialfelt. Han er takknemlig for jobben trioen har gjort.

— Dette er fantastisk flott, og jeg har uforbeholden respekt for det de har gjort. Dette minner meg om den sørlendingen jeg har et bilde av. Kapertiden var avslutningen for en næringsvei for landsdelen, for vi hadde vært en sjørøverkyst siden tidlig på 1400-tallet. Så det er en lang tradisjon, sier Eikli, som også støtter kaperfilmskaperne i synet på Kristiansand som kaperby.

— Kristiansand var hovedstaden i kapertiden, slår han fast.

— Men Farsund kaller seg en kaperby med rette. I uthavnene Loshavn og Eikvåg fant vi de mest markante skikkelsene, og de mest spektakulære kaperne, sier Landmark og Tellefsen.

— Fra Farsund kom også "Veiviseren", som var det mestvinnende kaperfartøyet under kapertiden, legger Eikli til.

Freag får filmen ordinær kinopremiere i Farsund, Kristiansand, Grimstad og Arendal.

ANGREP: Kaperkapteinen (spilt av Ole Tellefsen) er klar til å angripe et engelsk handelsskip. Foto: Fra filmen