KRISTIANSAND: — Det er ikke en overdrivelse å bruke ordet "ukjent", sier regissør Kristian Landmark og tenker på folks kjennskap til kapertiden.
Kapertiden, som var fra 1807 til 1814, beskriver perioden der norske sjørøvere med kongens tillatelse kunne kapre skip som passerte kysten. Årsaken var engelsk handelsblokade og hungersnød i Norge. Men historien om de norske kaperne har ikke nådd ut til folket.
— En av ti jeg har pratet med kjenner til dette. Vi ser på det som en viktig oppgave å fortelle historien. Den har lært oss mye, sier produsent og fotograf Christian Wulff.
— Forskermiljøet kjenner godt til kapertiden, men de har ikke fått formidlet det ut til folket. Det har blitt gjort for akademisk og tørt. Og det er godt gjort å gjøre noe så spennende så kjedelig, sier manusforfatter Ole Bernt Tellefsen.
— Vi måtte formidle historien på en måte som gjør at folk vil se filmen. Det måtte være spektakulært, og vi måtte gi folk det de ville se, sier Landmark.
Spesielt og visuelt
Prosjektet har derfor vokst underveis i prosessen. Budsjettet har firedoblet seg, og er nå på 1,8 millioner kroner. Filmen har dessuten blitt dobbelt så lang som opprinnelig tenkt, og blir nå på omtrent 55 minutter. To og et halvt år har det gått siden de første opptakene ble gjort i Ålefjærfjorden i november 2009.— Vi har i større og større grad valgt å dramatisere ulike scener, deriblant store sjøslag. Derfor har det vært en utfordrende produksjon, men det blir en spesiell og visuell film, sier regissøren.
Filmen har en fiktiv kaperkarakter, som spilles av manusforfatter Ole Bernt Tellefsen. Han blir kaperkaptein, men ender opp i britisk fangenskap. Filmen er uten dialog, men med en fortellerstemme som forteller seerne historien.
— Det er viktig å understreke at filmen ikke består av rekonstruksjoner, men illustrasjoner. Likevel var det litt morsomt da Wulff kom over en tegning av stor sjøslag vi hadde filmatisert, og tegningen så ut som den var tegnet ut fra det vi hadde filmet, sier Tellefsen.
Har blitt kaperekspert
Manusforfatteren har ifølge kollega Landmark blitt en av Norges fremste eksperter på kapertiden gjennom filmarbeidet.
— Det er spennende å se på røttene i forhold til landsdelen. Sørlandet blir fremdeles sett på som prektig, men det var mange som var involvert i kapervirksomhet på en eller annen måte. Ti prosent av alle menn i landsdelen ble tatt til fange av engelskmennene, sier Tellefsen.
Filmen vil ha mange ulike liv. Etter kinovisningen håper vi på både tv-visning og bruk i undervisning,
— På Sørlandet forsvant store deler av almeskogen, for folk malte det opp og brukte det til å lage brød, derav barkebrød, legger manusforfatteren til.
Tidligere i mars ble de siste scenene til filmene spilt inn. Ved kolerakirkegården på Odderøya ble to likkister rodd i land. Flere statister bidro, som så mange ganger tidligere.
— Totalt har det i hvert fall vært 150 involverte personer, så det er bare å ta av seg trekanthatten for alle statistene, sier Tellefsen.
— Så må vi takke Bjørn Furuborg. Han syntes dette hørtes gøy ut, og åpnet lageret sitt. Så alt av sabler og gevær er ekte. Han gir oss råd, og det er gøy å ha han med, legger han til.
Tror på flerbruk
Klippearbeidet av filmen har så smått startet. Kinopremiere blir det til høsten, men trioen mener filmen, og konseptet, har større potensial enn det.
— Filmen vil ha mange ulike liv. Etter kinovisningen håper vi på både tv-visning og bruk i undervisning, sier Wulff.
Vi har i større og større grad valgt å dramatisere ulike scener, deriblant store sjøslag
— Og vi mener det er museumspotensial i historien. En rapport fra Agderforskning anbefaler at kapertiden får plass i et maritimt opplevelsessenter på Odderøya, sier Tellefsen.
— Vi har et stort antall intervjuer av fagpersoner på området, blant annet med en engelsk historiker for å få fiendens perspektiv. Intervjuene har blitt en mindre del av filmen enn vi opprinnelig hadde tenkt, fordi vi har blitt fornøyd med dramatiseringene vi har kunnet gjøre, sier Landmark.
— Dere er tre stykker som lager filmen. Hvem bestemmer?
-Filmen betyr mye for oss alle. Det er et utrolig engasjement, og da blir det temperament, så det har vært noen gnisninger. Men samarbeidet har vært bra , avslutter Landmark.