— Det føltes som en forpliktelse da jeg ble bedt om å komme hjem. Det var med kjærlighet jeg gikk inn i det, men også angst. For dette kunne gå forferdelig galt. Nå som jeg vet hvor omfattende det var, er det ikke sikkert jeg hadde turt å gjøre det om igjen, forteller Bentein Baardson.

- Seks år på høygir

Høsten 2009 vendte den bortkomne sønnen hjem til Kristiansand. Det var ikke en liten oppgave han hadde fått. Administrerende direktør for Kilden, Kristiansands nye teater- og konserthus.

- Jeg har en intens følelse av at publikum er stolte. At Kilden har blitt et signalbygg, sier Bentein Baardson. Foto: Arkivfoto

Debattene var mange og opphetede da planene for bygget ble lansert. 1,6 milliarder skulle det koste. Nå er de fire første driftsårene gjennomført. Kulturdepartementet har konkludert med at fusjonen mellom Agder Teater, Kristiansand symfoniorkester og Opera Sør var en suksess. Det gjør også Bentein Baardson, som får en stor del av æren for at det har gått så bra. Nå er pulten ryddet, og han har vendt tilbake til Oslo. Han beskriver sin siste arbeidsdag i Kilden som vemodig.

- Men det føltes også helt riktig. Det har vært seks år på høygir. Det er ikke en jobb. Jeg vil kalle det en levemåte. Når du jobber på et teater— og konserthus, begynner du på jobb om morgenen. Om ettermiddagen går de fleste hjem, men da åpner vi dørene for publikum. Derfor slipper du ikke taket klokka fire. Du slipper kanskje taket klokka elleve når siste forestilling er over. Så er det på an igjen neste morgen. Så nå føltes det nok. Men det har vært noen fantastiske år. Summen er fylt med glede.

Jeg tror at det var mange som følte seg kvalt av en slags misforstått kristelighet

- Hva kommer du til å savne nå som du er tilbake i Oslo?

— Jeg kommer til å savne menneskene som jeg har blitt så veldig glad i. Jeg kommer til å savne bygget og å gå strandpromenaden til og fra jobb i all slags vær. Jeg merker også at jeg savner Kjell Nupen som var min ungdomsvenn. Det tenker jeg mye på. Vi har fulgt hverandre gjennom livet. Det er et tomrom etter ham. Det er rart, forteller Bentein Baardson og blir stille en stund.

Kjell Nupen gikk bort 12. mars 2014 etter kort tids kreftsykdom. Kameraten trekker pusten og fortsetter:

Bildet ble tatt av Kjell Nupen i sitt atelier før han døde i 2014. Foto: Arkivfoto

— Jeg håper at han også kan få sin plass dersom vi får gjort alvor av en ny kunstsilo. At han kan få sin rettmessige plass i Kristiansand. Han hadde også et ambivalent forhold til Kristiansand, men han kom seg heldigvis tilbake. Han ble med på å gi Kristiansand et kulturelt ansikt. - Har dette noe med å gjøre hva slags sted Kristiansand har vært for kunstnere?

- Jeg tror at det var mange som følte seg kvalt av en slags misforstått kristelighet. Jeg opplevde det. Og Kjell opplevde det. Men det er over, eller så er det bare små rester igjen av det. Jeg tror at Bjørg Wallevik, og det hun gjorde som ordfører, vil gå over i historien som et megaløft. Hun jobbet for Agder Teater, og fikk et vedtak for Kilden i bystyret.

Blasfemidebatt

- Synes du at Kristiansand har blitt friere?

— Ja, men det er faktisk ikke lenge siden vi hadde en musiker som lagde en parafrase på «Juleevangeliet». For meg var det bare underholdende. Men det ble sterke reaksjoner på at dette var blasfemi. Det var det virkelig ikke! Dette et interessant fenomen, sier Baardson og minnes et spesielt møte på Kilden:

Det var folk som spurte om de skulle be for meg

— En dame kom bort etter en forestilling og sa: «Vi har aldri vært på teater før. Men det er ikke sant at vi ikke tenkte på Jesus da vi lo». Pietismen har sagt at du må tenke på Gud hele tiden. Du kan ikke spille kort eller danse, og du må i hvert fall ikke gå på teater, for da glemmer du Gud. Det er en uhyggelig innstilling til Vår Herre og livet. Slikt opplever du ikke i andre byer, forteller Baardson og mimrer tilbake da han selv var ung mann i Kristiansand, og ikke turte å fortelle folk at han hadde søkt på teaterhøyskolen.

- Det var folk som spurte om de skulle be for meg. Og min farmor i Arendal sa huff. «Jammen, du har jo ikke vært på teater» sa jeg. «Nei, ikkje på tivoli heller», svarte hun. Nå har jeg vært i tivolibransjen i 40 år, forteller Baardson og ler.

— Men dette her er heldigvis på vikende front, sier han mer alvorlig.

350 medvirket på scenen under åpningsforestillingen 6 januar 2012. Foto: Arkivfoto

Storstilt åpning

6. januar 2012 åpnet Kilden offisielt. 350 mennesker bidrog på scenen, og det hele ble sendt på tv. Men bak lå det flere år med forberedelser, og ikke minst det som kanskje kan kalles Europas største kulturfusjon.

I 2012 var det denne gjengen som styre Kilden. Fra venstre: Bentein Baardson, KSO-direktør Håkon Berge, teatersjef Ingrid Forthun og KSO-dirigent Rolf Gupta. Frøydis Emilie Lind som ikke er med på bildet styrer fortsatt Opera Sør. Foto: Arkivfoto

— Hvordan var det egentlig å få alle til å samarbeide? - Forbausende lett. Det vil alltid være motstand mot slike fusjoner. Det skulle bare mangle. Det var en politisk beslutning. De sa «Vær så god, her er huset, men dere må være en organisasjon». Dette hadde ikke grodd fram internt. Det skulle bare mangle at det ikke var folk som var engstelige. Noen var til og med kanskje mistenksomme. Men vi ble raskt enige om at dette skulle vi få til, og avdelingene oppdaget at de kunne være en støtte for hverandre, forteller Bentein Baardson og trekker fram «West Side Story», den første musikalen på Kilden, fram som et eksempel.

Jeg var ganske stolt da jeg leste i en anmeldelse fra riksavisene som anbefalte folk å dra til Kristiansand for å oppleve hva en musikal med fullbesetning egentlig er

- Da du kom til byen i 2009, sa du at Kilden skulle satse på musikkteater. Hvordan har det gått?

West Side Story ble satt opp på Kilden i 2012. Foto: Torstein Øen

— Det er noe av det vi må være mest stolte av. Jeg var ganske stolt da jeg leste i en anmeldelse fra riksavisene som anbefalte folk å dra til Kristiansand for å oppleve hva en musikal med fullbesetning egentlig er. Der vant vi. Det viste seg å bli søylen i vårt repertoar. - Hva er det viktigste du har oppnådd i løpet av disse årene?

- Fusjonen, og at vi behersket huset på kort tid. Dessuten er jeg veldig stolt av Kilden Dialog og Kilden Digital som har blitt en permanent løsning. Det er takket være hjelpen fra Cultiva.

Men det Baardson er aller mest stolt av, er at Kilden ble venn med publikum, som han sier det selv. I sommer kunne Kilden feire billettkjøper nummer 600.000. > Jeg blir helt slått ut når jeg ser «Fargespill» eller «Spor»

— Jeg har en intens følelse av at publikum er stolte. At Kilden har blitt et signalbygg. Da vi åpnet, var det en dame som kom og fortale at hun var født i Bergen, men hadde flyttet til Kristiansand da hun giftet seg. Hun sa «Jeg vet hva et teater og et konserthus betyr. Endelig kan jeg få gitt til mine barnebarn det jeg ikke kunne få gitt til mine barn». Det syntes jeg var så utrolig vakkert sagt.

Det er lite som rører Bentein Baardson mer en Kilden Dialog-prosjektene Fargespill og SPOR. Bildet er fra Fargespill i 2015. Foto: Arkivfoto

— Er det noe høydepunkt fra scenen du kan trekke fram?

- Det er vanskelig. Det er jo så variert. Men følelsesmessig, må jeg si at jeg blir helt slått ut når jeg ser «Fargespill» eller «Spor». Unge mennesker som utfolder seg sammen med profesjonelle. Det er noe av det vakreste jeg kan tenke meg. Kilde Dialog er helt enestående i Norge. Det har blitt vårt varemerke.

For fint eller for folkelig?

- Det har vært noen debatter om innholdet på Kilden. Før starten var det en bekymring for at det kun skulle bli finkultur for fiffen. Noen år senere fikk du kritikk for å sette opp PULS i Fjæreheia. Hva tenker du om det?

— Jeg er veldig stolt av å være skjelt ut for å være for folkelig. Jeg har hørt det motsatte i 40 år, så jeg måtte til Sørlandet for å høre det. Men det er litt rart i Norge det med finkultur. Ellers i Europa er det et kompliment. Det betyr at du har åtte års utdannelse som musiker og så spiller du finkulturelt repertoar fordi du må ha åtte års utdannelse for å klare det. Men i Norge har det av en eller annen grunn fått en negativ klang.

Puls: Sommeren 2014 sto venndølene i bandet "Puls" på steinscenen i Fjæreheia. Foto: Sondre Steen Holvik

— Ved utgangen av 2015 er Kilden snart ferdig med fire års ordinær drift. Hvordan har Kilden utviklet seg siden åpningen?

- Jeg synes det har blitt mer og mer spennende. Jeg synes det har vært moro at ikke bare de store satsingene har truffet folk, men også at de sære, spesielle forestillingene. Vi har sett at folk nå søker litt mer avansert, litt mer innovative, og litt flere annerledes kunstuttrykk. Det er kjempeviktig.

Vil ha senter visuell kunst i siloen

- Hva tenker du om veien videre for Kilden?

— Jeg tror bare at det går en vei, og det er oppover.

Her i den gamle siloen på kaia ønsker Nicolai Tangen at Sørlandets Kunstmuseum samlokaliseres med kunstsamlingen han har skjenket byen. Foto: Kjartan Bjelland

Men det er er spesielt kunstgaven fra Nicolai Tangen som ligger Bentein nær hjertet når vi snakker om fremtiden for Kilden og Kristiansand:— Vi har et senter for utøvende kunst i Kilden. Dersom vi kan få et senter for visuelle kunst i siloen, da er Kristiansand i førstedivisjon i Europa! Jeg håper at Kunstmuseet får ansvar for gaven, og at gamle Katta kan frigjøres til å bli et barnas hus. Tenk for en vitalisering det ville være! Da kan man komme på helgebesøk og besøke Dyreparken, Vest-Agder museet, Kilden og kanskje kunstsiloen. Det vil man merke på tilfanget av besøkende, ikke bare om sommeren, men også om høsten og vinteren. Har Kilden vært med på å legge kimen for dette, så er det helt fantastisk. Da kan man sove godt.

Er det uenigheter om EØS-regelverket, så må politikerne ordne opp i det. Det mener jeg de er forpliktet til

- Tidligere i høst ble det kjent at Skatt Sør mener at Kilden må tilbakebetale 295 millioner kroner i momskompenasjon. Hvordan ser du på den saken?

— Det har jeg et veldig lakonisk forhold til. Dette gjelder ikke bare Kilden, men flere byer. Jeg har full tillit til at de som bygget huset visste hva de gjorde. Er det uenigheter om EØS-regelverket, så må politikerne ordne opp i det. Det mener jeg de er forpliktet til. Kilden har ikke flere hundre millioner kroner å betale tilbake i moms.

Direktørskifte

4. januar overtar tidligere ordfører i Grimstad, Hans Antonsen som administrerende direktør i Kilden. Han har en ganske annen bakgrunn enn deg. Har du noen råd til ham?

Hans Antonsen Foto: Arkivfoto

— Kos deg! Det er en fantastisk morsom jobb, og det er veldig gode krefter på huset. Hans Antonsen har vist i tidligere jobber at han takler en bratt læringskurve. Dessuten har han en ydmykhet og en tilnærming som er utrolig vakker og klok. Jeg er helt sikker på at han vil klare det kjempebra. Han har en politisk bakgrunn som vil være utrolig viktig for Kildens framtid.

Både teatersjefen og KSO-direktøren ønsker samarbeid, men det blir ikke før om noen år

- Hva skal du gjøre nå da?

- Jeg har mange oppsetninger i 2017 og 2018. Men først skal jeg gjøre det jeg alltid har hatt lyst til. Jeg skal ha noen måneder fri og gjøre alvor av de reisene jeg ikke har fått gjort til nå.

- Kommer vi til å se deg mer på Kilden?

— Det håper jeg. Både teatersjefen og KSO-direktøren ønsker samarbeid, men det blir ikke før om noen år.

- Så du blir ikke noen syvende far i huset?

- Nei, jeg har lovet dem at jeg ikke skal opp i hornet!

Fire om Bentein Baardson:

Teatersjef Birgit Amalie Nilssen:Bentein har betydd enormt mye fordi han er et unikt generøst menneske som deler sin erfaring og kunnskap med alle rundt seg. Han får oss rundt ham til å strekke oss fordi han ønsker oss godt. Han er en tydelig leder, en eksemplarisk strateg, og en inspirerende kunstner. Selv etter bare vel ett år i Kristiansand, ser jeg at Bentein har satt avrige spor i kulturlivet over hele byen. Hans inkluderende kunstsyn er bærende for alt han gjør. På Kilden sitter ordene og tankene hans i veggene. Selv om han nå slutter, vil hans drøm for hva Kilden skal være og bli, leve videre. Selv er jeg svært takknemmelig for alt Bentein har lært meg — og glad for at han fremdeles ikke vil være lenger enn en telefon unna.

Ap-politiker Mette Gundersen:Kilden overoppfylte forventningene vi hadde til de første åpningsårene. Takket være Bentein og det fantastiske teamet han har hatt rundt seg. Han har kjempet som en løve for hver eneste krone som er bevilget til Kilden, og han har sprutet av energi fra dagen han ble ansatt. Tusen takk for innsatsen, og lykke til videre. Jeg håper at han holder seg i nærheten.

Tidligere ordfører Arvid Grundekjøn:Bentein Baardson har en unik kombinasjon av å være både en betydelig kunstnerisk kraft og en administrativ leder. Han har et unikt kontaktnett innen det kunstneriske feltet, men også innen politikken og administrasjonen på departementsnivå. Han kom som en leder som kjente byen, kunstnerne og politikerne. Han var absolutt rett mann på rett sted til rett tid. Helt fantastisk.

Fædrelandsvennnens teaterkritiker Emil Otto Syvertsen:For Kristiansand og byens nye storstue Kilden, var Bentein Baardson rett mann på rett plass til rett tid. Han stilte med alle sine kunnskaper og sin utrolig brede erfaring fra både norsk og internasjonalt teater— og kulturliv. Han stilte med visjonen om å la dette huset bli noe som angår alle byens og landsdelens innbyggere, og han har langt på vei virkeliggjort akkurat det.Hans brede kontaktflate inn i den statlige kulturadministrasjon har selvsagt vært en fordel for utviklingen av Kilden. Huset må i dag rangeres blant de viktige kulturinstitusjoner i Norge, både hva bredde og kvalitet angår. Og selvsagt har mange bidratt til denne situasjonen. Men som administrerende direktør har Baardson utvist de beste lederegenskaper. Han har vært en enestående byggmester for kunst og kultur i landsdelen i de fire årene som er gått siden bygningsarbeiderne la siste hånd på den fysiske rammen om det.