— Jeg kommer ikke til å gjøre noe mer kunstnerisk på Kilden. Det føles godt, for seks år er lang tid. Det har gått fantastisk bra. Publikum har strømmet til og vi har god økonomi, og da synes jeg at det er på tide å si takk for meg, sier Bentein Baardson til Fædrelandsvennen.

- Forelsket i stykket

Torsdag kveld var det turnépremiere på tegnspråkteateret «Den stundesløse» på Kilden, som Baardson har regien på. Etter to og en halv time med latter fra salen, ble skuespillerne møtt med stående applaus og jubel.

"Den stundesløse" er den siste forestillingen som Bentein Baardson har kunstnerisk ledelse for i Kilden. Foto: Eva Myklebust

— Det var veldig gøy å oppleve alle reaksjonene blant publikum. Det var en god blanding av døve og hørende, sier Baardson etter å ha sett forestillingen.- Jeg er helt forelsket i «Den stundesløse». Det er kanskje Holbergs mest aktuelle stykke. Det kunne like gjerne hett «Den stressede». Vi er nok mer stressa i dag enn for 300 år siden da dette stykket ble skrevet, sier han om stykket.

«Den stundesløse» er en komedie som ble skrevet av Ludvig Holberg i 1722, og handler om herr Vielgeschrey som stresser rundt, overbevist om at han har så fryktelig mye å gjøre.

Han har faktisk så mye å gjøre at det blir forviklinger når han skal gifte bort sin datter Leonora.

Tegnspråk

Teater Manu, som står bak forestillingen, spesialiserer seg på tegnspråk som scenekunst. Derfor bruker alle skuespillerne tegnspråk, mens to stemmeskuespillere leser opp replikkene for det hørende publikummet. Forestillingen hadde premiere i Oslo 8. oktober, og ble møtt med strålende kritikker.

— «Den stundesløse» gir oss mange og morsomme påminnelser om at det å høre og det å lytte langt fra er det samme, skrev Dagbladet og trillet terningkast 5. — Bentein Baardsons oppsetning av Ludvig Holbergs komedie viser nok en gang at Teater Manu ikke bare er et godt tegnspråkteater, men også har en viktig plass i det generelle norske teaterbildet. Å forene en både innovativ og klassisk tolkning av «Den stundesløse» er et mesterstykke, skrev Klassekampen.

- Fysisk teater

Baardson selv er imponert over skuespillerne:

Ronny Patrick Jacobsen i rollen som Viegeschrei i "Den stundesløse" Foto: Gisle Bjørneby

— De har gjort en formidabel jobb. Tegnspråk er et spesielt språk. Det er avhengig av miming og pantomime. Det er også til dels en koreografi, med dans og akrobatikk. Det er et veldig fysisk teater, forteller han. - Hvordan tilpasser man et teaterstykke til tegnspråk?

— Det er en slags gjendiktning. Tegnspråk er et minoritetsspråk som har sine egne lover og regler, og det er en stor prosess å oversette et teaterstykke til tegnspråk.

- Spennende

Bentein Baardson møtte tegnspråkteateret for første gang for 40 år siden, da han som nyutdannet skuespiller ble spurt om å være stemmeskuespiller.

Teatersjef Mira Zuckermann i rollen som Magdelone og Ipek Mehlum i rollen som Pernille. Foto: Gisle Bjørneby

— Jeg ble overrasket over vitaliteten i tegnspråket. Tegnspråk er så levende og rikt. Det er utrolig spennende å jobbe med, forteller han.Og Baardson er ikke fremmed for å ta tegnspråkelementer inn i teater for hørende:

— Tegnspråkskuespillere må bruke hele kroppen og ansiktsutrykket for å bli forstått. De må virkelig lytte til kroppens signaler, og det kan man ta inn i teater for hørende.

Teater Manu skal turnere med «Den stundesløse» fram til 7. november.