**Av Sølvi Keiva Ugland, etter Det nye testamente og en rekke diktere
Musikk: Nina Peersen, Stein Jonassen og Frank Oterholt
Regi: Linn Olsen
Musikalsk ledelse: Per Elias Drabløs Med Espen Grjotheim, Ellen Halvorsen Lervold, Raylee Charlotte Kristiansen, Øyvind Boye Løvold, Lasse Vermeli, Trond Vorhaug og mange andre.**
Espen Grjotheim må nevnes først. Han gir denne forestillingen noen klare høydepunkt. Hans stemmeprakt spenner fra de store høyder i den sarteste falsett, til dirrende kraftutfoldelse med nerve og tone som bærer gjennom dramatiske øyeblikk. Han bærer denne forestillingen.
Det andre som må omtales er mengden av medvirkende. 130 alt i alt på scenen, med barn helt ned i seksårsalder, ungdommer og unge voksne i stilig regi og med hyppige kostymeskift, presise dansetrinn og herlig vokal utfoldelse. Disse opplever akkurat nå et høydepunkt i livet, noe de vil bære med seg alltid og som vil sette dype og gode spor i unge sinn. Og de gir publikum visuelle og musikalske opplevelser av høy kvalitet.
Nasareeren er musikalsk sett litt hummer og kanari
Det tredje er gruppen av profesjonelle medvirkende. Enten vi nå snakker om Maria — Jesu mor, eller Maria Magdalena, disippelen Peter eller Johannes, la oss også ta med Judas - det er et stjernegalleri som er med. Interessant er det å lese i programheftet om hvor mange av disse som har røtter her sør, i Arendal, Grimstad eller Kristiansand. Dette er frukter av tidligere års satsinger på amatører, ikke minst gjennom Kastellet i Grimstad, som er ansvarlig produsent for denne forestillingen.
Handlingen i denne musikalen er kjent over hele verden. Hadde det vært for 50 år siden ville jeg sagt at alle kjenner den. I dagens Norge er det ikke sånn. Men det er altså sytten sentrale begivenheter i Jesu liv det dreier seg om. Det er jul, trefoldighet og påske — alt sammen på to og en halv time, inkludert pause. Pinsen blir vi derimot snytt for.
Forestillingen varer i to og en halv time. Det er minst en halv time for mye.
Nasareeren er musikalsk sett litt hummer og kanari, litt TenSing og litt rock, litt ballader og litt jiddisk. Det spriker i mange retninger. Noen sanger er gode, andre er ikke. Noe oppleves som utdatert. Likevel, i noen øyeblikk opplevde jeg gjenkjennelsens glede fra både Highlights og Nasareeren for mange år siden. At noe fester seg er jo et kvalitetstegn. Forestillingen varer i to og en halv time. Det er minst en halv time for mye.
Espen Grjotheim vender tilbake som Jesus
Setter opp «Nasareeren» i 2016
Sulten Raylee med dansbar sommerlåt
Sabla bra Sabeltann