GRIMSTAD: Årets sommershow i Apotekergården i Grimstad har vært knallsuksess i Bergen og er sett av mer enn 30.000 mennesker. Trolig vil suksessen fortsette her sør.
Allerede i andre nummer, av i alt 12, flesker han til med noe som mest av alt likner på en improvisasjon, og som nok også er det, men samtidig så utrolig godt forberedt. Han låner et par briller av en dame, et sjal av en annen og en veske av en tredje. Med disse tre ingrediensene kjører han et løp som får folk til å hikste av latter.
I neste nummer, Stemmer fra Vestlandet, tar han dem etter tur: Hans Wilhelm Steinfeldt, Ingrid Espelid, Ivar Medaas, Helge Jordal, Jan Eggum og til slutt Ottoen, en lokal kjendis i Bergen, som er rørende og full av god menneskelig varme, men som altså ikke er like hjemme i Grimstad. Parodiene er ellers utført av en mester i faget.
Sanger av George Michael fremføres i en nydelig fortelling om den unge homoguttens liv og utvikling på feriefronten, og så kommer Borghild (87), galere og skjønnere enn noen gang.
For 20 år siden ville noe av innholdet i dett showet vært sett på som sært. I dag er det befriende å oppleve hvor selvsagt det er for skuespiller Hjelmeland å snakke om sin ungdomstid, om drømmen om å bli far, om alt det som er så annerledes for en homo enn for en hetero, og så er det liksom likevel ikke noe å legge merke til. Hans tenkte sønn, Elton Hjelmeland, er et nydelig lite nummer, det samme er Min sang og min glede, hvor han med utgangspunkt i sin Vinmonopol-ansatte-pinsevennsangglade-statskirkemedlem-farmor gir til beste både kristelige sanger og danseband-låter, et annet glimt av det å være annerledes, og så herlig folkelig.
Så kan en nok tilføye at Anne Guro Bjørnstølstugguvatn i en slags setesdalsbunad og med vossamaul også for 20 år siden ville ha blitt strengt påtalt av både målfolk og bunadspoliti. Men her gjøres sketsjen så inni granskauen outrert og absurd, og så frekt, at den i alle fall skal passere alle mine eventuelle sperrer på området.