**Kreativ produsent: Terje Formoe
Regi: Bjørn Sæter
Koreografi: Helén Vikstvedt
Med: Kyrre Haugen Sydness, Frode Winther, Robert Skjærstad, Kai Kenneth Hanson, Frank Ole Sætrang, Paul Gundersen, Mathea Pedersen Kilane, Håvard Bakke, Ellen Birgitte Winther og flere.**
En blond sørlandsnatt er i sin sarte begynnelse i det premieren på årets Sabeltann-forestilling nærmer seg ved et tjern i skogen mellom Høvåg og Tveit. Stedet har for omtrent 50 år siden fått navnet Kjuttaviga og befinner seg i hjertet av Dyreparken. Klokka er 23 og kvelden er verken lun eller varm, den er omtrent helt på normalen her sør, en jubelkveld for ull under. Og for full dunder. Og brak og lyn og larm og pyro og alt som pirrer et barnlig øye. Det er vakkert og vi sitrer av forventning.
Se flere bilder i toppen av saken.
Vi er visstnok over to tusen , omtrent like mange bittesmå som store, kanskje de små er i overkant. Årets Sabeltann, den 27. i rekka — er i gang. På øya Gral bor Greven av Gral, eller som mang en toåring nok har sagt: Deven av dal. Han er ond, enda litt ondere enn kapteinen sjøl. Mind control er hans business skjønner vi voksne, og barna ser det.
Den blonde natten blir mørkere. Lyseffektene i showet blir klarere. Handlingen er litt komplisert og presenteres litt langsomt. Noen av skuespillerne er så tydelige i sine karakterer at teksten blir utydelig. Som før er det de onde kreftene som må måle seg med de enda litt ondere. Heksa Miriam av Gral er fæl der hun kommer svevende høyt over oss, men blir snill etter hvert som hun mister sin heksekraft. Og så er hun fremdeles snill når hun får sine hekseevner tilbake. Deven av Dal er bare fæl. Og vel fortjent blir han borte, ved et trylleslag. Gotikken når øya Gral utfoldes i all sin gru, er sterk og tydelig, og kanskje i meste laget for de aller minste?
Magi, trolldom, Svartebok og trylleformularer — alt dette appellerer til sansen for det mystiske hos barn i alle aldere. Dette er ikke teater i den forstand at man skal renses av det, oppnå en høyere erkjennelse. Det er underholdningsindustri, på samme måte som Donald Duck, og i så måte svært velutviklet og imponerende. Jeg savner noen innslag av humor. Barna ler når Sabeltann eller Greven roper på mamma, eller lager prompelyd med munnen. Og så savner jeg noen lune øyeblikk, noen streif av varme i alt det ytterst velregisserte. Det kommer til slutt, med Sunniva og Pinky, showets unge vinnere.
Sabeltannpremiere i kveld - nærmer seg 50.000 solgte billetter
50 år med kø foran inngangsporten
Feirer jubileum med egne frimerker
Paul og Mathea skal spille Pinky og Sunniva
- Som artist skal jeg ikke fronte Kaptein Sabeltann lenger. Nå vil jeg være meg selv