— Du feirer 40 år som plateartist, og skal gjenoppta visesangkarrieren. Hvorfor det?

— Jeg ble kidnappet av en viss kaptein i 1990, og ingen opphavsmann vil beklage en slik suksess. Men som artist føler jeg at det ikke er jeg som skal fronte Kaptein Sabeltann lenger. Jeg skal jobbe i kulissene. Nå vil jeg være meg selv igjen.

Terje Formoe platedebuterte i 1975. Bildet er tatt på Traktøren i Bergen i forbindelse med promoteringen av Beske ballader og blidgjort blues. Foto: Privat

— Hva slags artist var du i 1975, da du debuterte med «Beske ballader og blidgjort blues»?- Jeg var en nervøs artist med tresko og langt hår og skjegg. Jeg hadde 12 viser med meg til Oslo, kom inn i et studio, og der satt Norges mest berømte musikere klare. Der ble jeg sittende og spille og synge ni låter første dagen. Den plata ga meg en kick-start, for den fikk en del oppmerksomhet. Det betydde veldig mye. Men jeg var fryktelig uerfaren og selvlært. Fram til da hadde jeg bare hatt én drøm her i livet. Jeg ville bli tegner og maler. Men jeg kom til Kristiansand for å bli lærer. Da jeg fikk første studielån dro jeg ned til Dronningens gate og kjøpte min første gitar.

Jeg må innrømme at det var et fantastisk sjekketriks å spille gitar!

- For å imponere jentene?

— Hehe. For å si det sånn; det var ingen jenter som satt rundt staffeliet mitt og foreslo hva jeg skulle male, men det var mange jenter som satt rundt meg og foreslo hvilke sanger jeg skulle synge. Jeg må innrømme at det var et fantastisk sjekketriks å spille gitar! Jeg og noen kamerater hadde et slags kollektiv oppe i Erling Skakkes vei oppe på Kongsgård, der vi hadde alle festene våre. Da guiden fra lærerskolen kom, var det små frimerkebilder av alle de nye elevene. Da hadde vi fellesmøte og krysset av alle jentene vi skulle ha med på fest. De strikket og vi sang.

- Du har en 40 år lang karriere. Er det noen høydepunkter du vil trekke fram, sånn bortsett fra Sabeltann?

— Høydepunktene i denne type musikk, er de små øyeblikkene der jeg skriver musikk, og spiller med andre musikere.

- Er det noe som har vært spesielt vanskelig?

— Da jeg sa opp fast lærerjobb i Kristiansand for å reise rundt å spille, var det mange som sa til meg: «Hva er det du innbiller deg? Du kan ikke leve av dette.» I en lang periode hadde de rett. Det økonomiske var veldig vanskelig. Derfor så jeg meg om etter en bedrift i Kristiansand som jeg kunne samarbeide med. Jeg så et bilde av Julius, ringte Dyreparken og skrev Julius-sangen samme dag som jeg var i møte med dem.

2. november slipper Terje Formoe en samleplate med sanger fra sin solokariiere. 19. og 20. november blir det konserter i Kilden, og i januar 2016, slipper han den første singelen fra den nye plata. Foto: EVA MYKLEBUST

— I 1975 var det LP-er. I 2015 er det Spotify. Hvordan påvirker det hvordan du lager musikk?- CBS var det første plateselskapet som skrev kontrakt med meg. Jeg trodde de skrev en kontrakt med meg på fem plater, men jeg leste ikke kontrakten godt nok, for der var det en klausul der det sto at dersom platene ikke solgte godt nok kunne de kjøpe meg ut for 1500 kroner. Og det gjorde de. Etter én plate! Men det viste seg å være et lykketreff, for i 1979 traff jeg Rolf Løvland og Alf Emil Eik, og vi ga ut ny plate sammen. 2016 blir et paradigmeskifte. Jeg starter Terje Formoe Records, og fra 1. januar 2016 kommer hele katalogen min der. Jeg trenger ikke noe plateselskap lenger. Det er veldig inspirerende. Og jeg kan anbefale det for andre.

- Hvem er ditt musikalske forbilde?

— Jeg har hatt mange, men mitt største musikalske forbilde fikk jeg i guttedagene. Det var en revolusjon og en eksplosjon å høre The Beatles. Jeg er heltent på den musikken ennå. Men da jeg begynte med akustisk musikk, var det en annen artist som traff meg midt i ansiktet - Don McLean. Da jeg var 25 år gjendiktet jeg «Vincent» fra «American Pie»-plata. Den sangen har fulgt meg hele livet. Jeg fikk faktisk hilst på ham da han var i Oslo i 2011 i forbindelse med en konsert.

Det er nesten lettere stå foran 2500 mennesker midt på natta som sjørøver, enn å sitte foran 200 mennesker og spille akustisk gitar.

- Ble du litt «star struck»?

— Han så så alminnelig ut, så jeg tok det med fatning. Men det er klart, litt star struck ble jeg nok likevel. For det var jo Don McLean! De to første platene hans var med på å forme meg.

Don McLean kopi.jpg

— Hvordan er det å skulle spille viser igjen?

— Hjertet mitt brenner for den levende musikken, å dra ut å spille for folk. Jeg må overvinne min egen nervøsitet og lille sjenanse i forhold til det. Det er nesten lettere stå foran 2500 mennesker midt på natta som sjørøver, enn å sitte foran 200 mennesker og spille akustisk gitar. Nå skal jeg være meg selv, se folk inn i øynene og levere noe.

Jeg føler virkelig at jeg begynte å leve igjen

- Du var nylig i Paris for å spille inn plate. Hvordan var det?

Terje Formoe var i høst i Paris for å spille inn nye låter. Foto: Privat

— Jeg og Alf Emil Eik har samarbeidet lenge. Han bor i Paris, men vi har pleid å spille inn musikk her. Men så spurte han om vi ikke skulle spille inn den neste plata i Frankrike. Så jeg kjørte til Paris med en gitar og to ukulerer i baksetet. Dette prosjektet har gitt meg en veldig inspirasjon, og jeg føler virkelig at jeg begynte å leve igjen. På ordentlig. - 19. og 20. november blir det konsert i Kilden. Hvordan blir det?

— Det blir en spennvidde. «Morgen på Ågerøya» var den første sangen jeg skrev. Men jeg vil også spille noen av de nyeste sangene. Jeg gleder meg til denne konserten. Jeg drømmer ikke om store saler, men intime konserter. På scenen skal jeg ha med meg flere dyktige musikere, deriblant en strykekvartett.