Mohamad Jabi (t.h.) sier på vegne av familien takk til en rekke navngitte nordmenn. Foto: Lars Hollerud
Slik så det ut, før IS la deres hjem i Aleppo i grus. Foto: Privat
Osman Jabi drev gullsmedbutikk i Aleppo. I sommer ble butikken plyndret og Jabi drept. Foto: Privat
Hytte nummer 6 på Åros er enn så lenge hjemmet til Akram, Ahmal, Khetam og Mohamad. Foto: Lars Hollerud
Tormod Stavenes, regiondirektør i UDI Sør. Foto: Kjartan Bjelland

— Vi fikk vite at resten av familien lyktes i strabardiøs flukt fra Syria og at de nå er i Norge, sier Mohamad Jabi (24).

Dermed trodde han, foreldrene, lillebroren, søsteren, svogeren og deres barn at det bare var et tidsspørsmål før storfamilien kunne samles for å bygge en ny fremtid i Norge.

Mohamad Jabi (t.h.) sier på vegne av familien takk til en rekke navngitte nordmenn. Foto: Lars Hollerud

Men det er ikke sikkert.

Storesøsteren, som er 29 år og enke med barn på fem, fire og halvannet år, er plassert i mottak på Hvalsmoen ved Hønefoss.

Der er er også søsteren på 19 år sammen med sin ektemann og barn på tre år, to år og åtte måneder.

I et mottak nær Oslo sitter en bror (32) sammen med sin kone og barn på tre og to år.

Til Erna

Deres far, Akram Jabi (60), har en inderlig bønn.

— Jeg ber Erna Solberg, som statsminister, kvinne og mor om at vi kan være sammen om at vi kan samles som familie. Jeg ber spesielt for min datter Eblesam (29) og hennes barn Ali, Othman og Mariam, som er uten ektemann og far etter at folk fra IS plyndret butikken og drepte ham i sommer. Vær så snill, Erna Solberg, som statsminister i landet der menneskerettigheter etterleves, ikke splitt oss.

Osman Jabi drev gullsmedbutikk i Aleppo. I sommer ble butikken plyndret og Jabi drept. Foto: Privat

Sønnen, Mohamad, sier han har sjekket med ledelsen for mottaket på Åros og fått vite at det nå bor 172 flyktninger der.

— Jeg har også fått vite at tre hytter er ledige og at det dermed er plass til flere.

I slutten av oktober besøkte Fædrelandsvennen medlemmene av familien som kom til Åros.

Takker mange

Nær to måneder senere bor de fortsatt i hyttesenteret som var ment å være akuttmottak.

Hytte nummer 6 på Åros er enn så lenge hjemmet til Akram, Ahmal, Khetam og Mohamad. Foto: Lars Hollerud

— Vi er i sikkerhet og vi trives godt. Skriv at mange nordmenn er svært hyggelige og hjelpsomme, sier Mohamad Jabi, som spesielt nevner Belinda som tar dem med på turer og lærer dem norske ord,

— Vi sier også tusen takk til mister Thomas, Gisle og Anne for alt de gjør. Og Kristina og Roy fra Røde Kors, som gir barna leker og aktiviserer dem.

— Hva fyller dere dagene med?

— Min mor lager mat for mange. Min far har diplomatiske evner og løser konflikter. Jeg brukes som tolk.

— Hva håper dere, utover å bli gjenforent som familie?

Slik så det ut, før IS la deres hjem i Aleppo i grus. Foto: Privat

— Vi håper å kunne gi noe tilbake til det norske samfunnet ved å etablere fabrikker for produksjon av såper og eggekartonger. Det var dette vi drev med, inntil IS la fabrikkene og våre hjem i grus.

- Kun kjernefamilien

Tormod Stavenes, regiondirektør i UDI Sør, sier de sørger for å knytte sammen ektefeller, og foreldre og barn, med hverandre.

— Vi tar vare på individene, og de grensene trekkes veldig nærme, til kjernefamilien. Vi gjør for eksempel ikke noe for å knytte sammen voksne søsken, sier Stavenes.

Han understreker at det primære UDI gir asylsøkerne, er beskyttelse og trygghet.

Tormod Stavenes, regiondirektør i UDI Sør. Foto: Kjartan Bjelland

— I akuttmottakene gir vi tak over hodet, mat og et lite, men nødvendig tilskudd til helt basale behov, som sanitærartikler, sier Stavenes.- Hva tenker du om familien Jabis ønske om å bo sammen, eller så nærme som mulig til hverandre?

— At det er forståelig. De som søker asyl i Norge kommer ofte fra kulturer med svært sterke familiebånd. Men selv om jula er spesiell for oss, er det ikke sikkert de har det samme behovet for å møtes akkurat nå, som vi har, påpeker Stavenes.

— Gjør dere unntak?

— Av og til kommer det opp spesielle forutsetninger, som gjør at vi flytter folk sammen selv om de ikke har den nære familierelasjonen regelverket forutsetter. Det kan være helsemessige eller sosiale forhold vi tar hensyn til, for å få dem til å fungere, fremholder Tormod Stavenes.