KRISTIANSAND: — Innretningen av den nye finansskatten kan komme til å ramme Sparebanken Sør og de andre lokale sparebankene i landsdelen hardt, og kraftig straffe banker som vil ansette lokalt, sier administrerende direktør i Sparebanken Sør, Geir Bergskaug, til Fædrelandsvennen.
I skatteforliket (se faktaboks) som ble inngått på Stortinget i mai, ble det besluttet å innføre en ekstra skatt i finansiell tjenesteyting i lys av at sektoren er unntatt fra merverdiavgift.
50.000 kroner pr ansatt
— Ifølge flere kilder arbeides det med en dansk modell som innbærer en ekstra arbeidsgiveravgift for finansnæringen. Beregninger Finans Norge har gjennomført viser at arbeidsgiveravgiften må øke med nær ti prosent fra dagens nivå, tilsvarende en ekstrautgift på 50.000 kroner per ansatt, for å dekke inntektene på 3,5 milliarder kroner som staten beregner å hente fra næringen, forklarer Bergskaug.
Her ligger også årsaken til at lokale og regionale banker ifølge Bergskaug vil rammes hardest, siden disse bankene er mer arbeidsintensive (at lønnskostnader utgjør en større andel av totalkostnaden, journ.anm.) enn storbanker og rene nettbanker.
— Den skisserte modellen vil også gi økt incentiv til å outsource tjenester og arbeidsplasser, samt til å leie inn de samme tjenestene.
- Vil r amme ansatte og kunder
— Hverken eiere eller lederbonuser vil merke skatten. Derimot vil både kundene og de ansatte merke dette gjennom dyrere bank- og forsikringstjenester, flere nedlagte kontorer i distriktene og økt arbeidsledighet i bransjen vår, supplerer hovedtillitsvalgt Jan Erling Tobiassen.Han mener de ansatte har nok bekymringer allerede, med økte kapitalkrav for bankene og en digitalisering og endring i kundeadferd som allerede har gitt utslag i behovet for ansatte innen bank og finans.
— Dette er det siste vi trenger, sier Tobiassen.
Lokalkontorer utsatt
- Hva blir de konkrete konsekvensene for Sparebanken Sør dersom denne ordningen innføres?
— Det vil nærmest bli umulig å fortsette med det samme antall ansatte, og ordningen vil tvinge fram nye løsninger. Samtidig vil den akselerere prosessen med å legge ned lokalkontorer, svarer Bergskaug. - Men er det ikke naturlig at finansielle tjenester beskattes som andre varer og tjenester?
— Dette er ikke en debatt om at vi ikke aksepterer merverdiavgift, men at innretningen av den blir fullstendig feil. Samtidig er finansnæringen, allerede før skattereformen, den næringen som bidrar med mest skatt i Norge med unntak av oljenæringen, svarer Bergskaug.
- Lite gjennomtenkt
Nå håper de alle tre at politikerne på Stortinget finner en annen løsning.
— Vi kan bare ikke forstå at dette kan være en politisk gjennomtenkt løsning, da det hverken er god nærings- eller arbeidslivspolitikk. Særlig i den situasjonen vi er i nå som følge av oljekrisen, sier viseadministerende direktør Lasse Kvinlaug.
- Vil slå kraftig ut for vår type bank
— Jeg deler bekymringen til Sparebanken Sør og finansnæringen for øvrig, sier banksjef i Lillesands Sparebank, Anne Grethe Sund, til Fædrelandsvennen.- For vår type bank, som ikke er en ren digitalbank men baserer oss på å gi god rådgivning til våre kunder, vil dette slå kraftig ut, fortsetter hun.
Sund mener det fortsatt er et behov for de små og lokale bankene som har fokus på personlig rådgivning.
— Selv om vi følger med og skal være på nivå med de store bankene på det digitale, er fokuset på personlig rådgivning i bankens strategi. Det viser undersøkelser også at det er et behov for, forteller banksjefen.
- Hva blir de konkrete konsekvensene for Lillesands Sparebank dersom denne ordningen innføres?
— Det vil gå utover resultatet til banken, som allerede er presset på marginer. Hvilke utslag det eventuelt vil gi på arbeidsstokken er for tidlig å si, svarer Sund og legger til at Lillesands sparebank per i dag er en effektiv bank når det gjelder antall ansatte.
Må vente på statsbudsjettet
— Regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak i forbindelse med skattereformen, sier statssekretær i Finansdepartementet, Tore Vamraak, til Fædrelandsvennen.Han er heller ordknapp når vi spør om detaljer rundt skattleggingen.
— Hvilken modell vi går for vil du se når forslag til statsbudsjett legges fram i oktober, sier Vamraak.
- Stemmer det at dere ser på modell der arbeidsgiveravgiften for finansnæringen økes?
— Jeg kan ikke kommunisere noe rundt spekulasjoner. Du får bare vente å se når modellen legges fram, svarer statssekretæren.
- Har bankansatte noe å frykte?
— Det var et noe uklart spørsmål, humrer Vamraak, og gjentar at han ikke vil si noe mer.
Vil lytte til næringen
Stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan (KrF) kjenner til bekymringen fra lokale og regionale sparebanker, og lover å lytte til næringen før det konkluderes.— Grunnen til at dette kommer opp, er at man skal ha en skattlegging av finansnæringen på samme måte som i andre næringer. Men jeg har vært i møter med lokale sparebanker på Sørlandet som har tatt opp nettopp denne bekymringen, og det er noe vi tar med oss før vi konkluderer om modell, sier Grøvan og avslutter:
— Vi vil passe på at dette ikke blir en skattlegging som rammer de små og lokale bankene.
- Skaper ikke noe Sodoma over natta
Tilbyr laveste rente for både unge og voksne
Ingen oljekrise i Sparebanken Sør
SR-Bank og Sør ikke nervøse for nedgradering